Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2097 (2021-2022)
Innlevert: 19.05.2022
Sendt: 19.05.2022
Besvart: 30.05.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Mener helse- og omsorgsministeren at pasienter med hjerteamyloidose har en reell mulighet til å få Statsforvalteren til å vurdere om det har skjedd et pliktbrudd når de nektes tilgang til medisinen Vyndaqel (tafamidis), og mener helse- og omsorgsministeren virkelig at disse pasientene som har en raskt progredierende sykdom med kort forventet levetid skal bruke denne levetiden til å måtte prøve sin sak for domstolen?

Begrunnelse

Jeg viser til dokument nr. 15:1907 (2021-2022), der helse- og omsorgsminister Kjerkol svarer på mitt spørsmål innlevert 26.04.22.
Helse- og omsorgsministeren skriver: «Pasienter som mener de ikke får oppfylt sin rett til forsvarlige tjenester, kan be statsforvalteren vurdere om det har skjedd et pliktbrudd. De kan videre prøve saken for domstolen.».
En av de pasientene som har stått fram i media og fortalt om sykdommen hjerteamyloidose er advokaten Øystein Krabberød. Han nektet å gi opp, selv om Beslutningsforum sa nei til å innføre medisinen Vyndaqel. Han gjorde nøyaktig det helse- og omsorgsministeren oppfordrer pasientene til å gjøre, nemlig å bringe saken inn for Statsforvalteren i Agder.
Og Krabberød fikk medhold av Statsforvalter, som i vedtaket skriver bl.a.:

«Selv om avgjørelser i Beslutningsforum i Nye metoder setter rammer for hvilke tjenester som spesialisthelsetjenesten skal gi, så skal likevel den enkelte pasienten ha forsvarlig helsehjelp. Statsforvalteren har lagt vekt på at det per i dag er ikke noen annen kjent behandling for denne tilstanden, og det derfor er det eneste alternativet av behandlingsformer som kan gis.»

Helse Sør-Øst RHF klagde vedtaket inn for Helsetilsynet. I sitt vedtak skriver Helsetilsynet bl.a.:

«Statsforvalterens vurdering av om din forventede nytte av behandling med tafamidis står i forhold til kostnadene ved å gi behandling er i strid med Beslutningsforums avslag på å ta legemiddelet i bruk i den offentlige helsetjenesten.»

I Krabberød-saken har Statsforvalter lagt vekt på at Vyndaqel er eneste alternativ dersom pasienten skal få forsvarlig helsehjelp, altså har Statsforvalter klart indikert at det er et pliktbrudd å ikke gi Vyndaqel.
Jeg har fått informasjon om at ca. 20 pasienter med hjerteamyloidose har klaget og alle har fått avslag hos statsforvalteren, og at det antagelig skyldes føringene fra Helsetilsynet. Krabberød-saken viser hva statsforvalter egentlig mener i saken, men for nye pasienter er statsforvalter i praksis kneblet. En pasient kan ha ressurser til å prøve sin sak for domstolen, men dette er pasienter med begrenset levetid uten behandling. En rettslig prosess vil være en kamp mot klokken, og kreve betydelige ressurser. Disse pasientene blir behandlet på en måte som er uverdig for Norge.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Innledningsvis vil jeg minne om at Stortinget har sluttet seg til et sett av prinsipper for prioritering i hele helse- og omsorgstjenesten, senest ved behandlingen av Meld. St. 38 (2021-2021) – Nytte, ressurs og alvorlighet. Prinsippene for prioritering skal bidra til å skape et godt, rettferdig og likeverdig helsetilbud innenfor de ressursene vi har tilgjengelig.
Stortinget har vedtatt at de regionale helseforetakene skal sørge for at personer som har bopel i regionen tilbys nødvendige spesialisthelsetjenester. Det er således de regionale helseforetakene som avgjør hva som skal være et tilgjengelig tilbud i spesialist-helsetjenesten. I systemet for Nye metoder beslutter Beslutningsforum hvilke nye metoder som kan tilbys i den offentlige spesialisthelsetjenesten. Beslutningene baseres på de vedtatte prinsippene for prioritering og foretas på gruppenivå. Stortinget har vedtatt at dette ansvaret skal ligge til de regionale helseforetakene, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 4-4.
Som jeg har uttalt i mitt tidligere svar til stortingsrepresentanten, kan jeg derfor ikke gå inn i beslutningene som gjøres vedrørende konkrete metoder eller i konkrete pasientsaker. Jeg opplever at stortingsrepresentanten i sitt spørsmål legger til grunn at pasienter i denne konkrete saken ikke får oppfylt sine rettigheter. Jeg forutsetter imidlertid at de regionale helseforetakene, både i systemet for Nye metoder og i enkeltsaker, fatter beslutninger i tråd med de regler og prinsipper som Stortinget har vedtatt.
Pasienter som mener de ikke får oppfylt sin rett til forsvarlige tjenester, kan be Statsforvalteren vurdere om det har skjedd et pliktbrudd. Statsforvalteren skal i slike situasjoner ta stilling til om helsehjelpen som tilbys er forsvarlig eller ikke. Stortingsrepresentanten stiller spørsmål om pasienter kan forvente en reell mulighet til å få prøvd sin sak av Statsforvalteren. Til dette vil jeg svare at jeg legger til grunn at Statsforvalteren behandler alle klagesaker innenfor de rammene som følger av det regelverket som Stortinget har vedtatt.
Pasienter som mener at helseforvaltningen ikke har fattet riktig vedtak kan også prøve sin sak for domstolen. Dette mener jeg er en viktig rettssikkerhetsgaranti.