Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2108 (2021-2022)
Innlevert: 20.05.2022
Sendt: 20.05.2022
Besvart: 25.05.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Ifølge Statnett sine prognoser kan det norske kraftoverskuddet være spist opp i løpet av 2026, og Sør-Norge kan få kraftunderskudd.
Kan statsråden redegjøre for hvilke konsekvenser en slik utvikling får for husholdninger, industri og næringsliv i Sør-Norge?

Begrunnelse

Statnetts kortsiktige markedsanalyse (KMA) gir en oversikt over kraftsystemet og kraftmarkedet sånn det er nå og hvordan det vil utvikle seg år for år, de kommende 5 årene, med fokus på Norge og Norden. Den nyeste analysen er fra desember 2021.
Analysen viser at av de nordiske landene ligger forbruksveksten an til å bli høyest i Norge, med en vekst på 19 TWh innen utgangen av 2026. Elektrifisering av petroleumsvirksomhet, ny industri og datasentre står for mesteparten av denne veksten. I Statnett sin analyse blir dermed dagens kraftoverskudd i Norge på rundt 15 TWh blir redusert til rundt 3 TWh i 2026. Siden forbruksveksten er høyest i sør, får Sør-Norge et kraftunderskudd i 2026 i Statnett sin analyse.
Vi ber statsråden spesielt redegjøre for konsekvensene av et stort kraftunderskudd i tørrår. Norge har også tidligere opplevd enkeltår med kraftunderskudd. Eksempelvis hadde Norge er kraftunderskudd på 3 TWh i 2010. Til forskjell fra tidligere vil vi fra 2026 med Statnett sine prognoser ha et kraftunderskudd i Sør-Norge i et normalår. Det vil igjen kunne medføre et stort kraftunderskudd når vi opplever tørrår som vi hadde eksempelvis i 2021.
Gjennomsnittlig tilsig til det norske vannkraftsystemet som kan nyttiggjøres til kraftproduksjon har vært 129,7 TWh mellom 2001 og 2020. I 2021 var tilsiget om lag 114 TWh, noe som er 15-16 TWh lavere enn gjennomsnittet mellom 2001 og 2020.
Ifølge Statnett sine prognoser vil totalt elektrisitetsforbruk i Norge i 2026 være på 158 TWh.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Norge har i dag et kraftoverskudd på om lag 15 TWh i et normalår. Kraftoverskuddet vil variere fra år til år avhengig av tilsig til vannkraftsystemet og vindforhold. Det er ulike prognoser for utviklingen i etterspørselen etter kraft og kraftproduksjon i årene framover. I sin langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2021 beregner NVE at Norge vil ha et kraftoverskudd også i årene frem mot 2040.
Isolert sett vil en økning i kraftetterspørsel uten tilsvarende økning i kraftproduksjonen trekke i retning av høyere kraftpriser. Hvilken effekt et kraftunderskudd frem mot 2040 i snitt vil ha på norske kraftpriser vil imidlertid avhenge av forholdene i landene rundt oss, som gass- kull og CO2-pris og vind- og solforhold. Disse faktorene er av stor betydning for den langsiktige utviklingen i norske kraftpriser.
I Meld St 11 (2021-2022) viser regjeringen at vi vil føre en energipolitikk som bygger på at tilgang til rikelig med fornybar energi skal være et konkurransefortrinn for norsk industri og bidra til positiv samfunnsutvikling. Dette skal skje gjennom fortsatt satsing på energieffektivisering og utbygging av fornybar kraft, som vindkraft på land og til havs, solkraft og vannkraft.
Energikommisjonen, som regjeringen nedsatte tidligere i år, skal vurdere det langsiktige behovet for
energi, med mål om at Norge fortsatt skal ha et overskudd på kraft. Regjeringen har gitt kommisjonen i oppdrag å beskrive hvilke forhold som er av betydning for å utløse ny kraftproduksjon og vurdere potensialet og mulighetene for faktisk utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsom ny produksjonskapasitet i Norge. Kommisjonen skal levere sin rapport i desember i år og vil utgjøre et viktig grunnlag for det videre arbeidet med energi- og kraftforsyningen.