Skriftlig spørsmål fra Tor André Johnsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2115 (2021-2022)
Innlevert: 20.05.2022
Sendt: 20.05.2022
Besvart: 25.05.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Tor André Johnsen (FrP)

Spørsmål

Tor André Johnsen (FrP): Vil ministeren sørge for å stoppe eller redusere tappingen av Mjøsa slik at vi kan få en normal vannstandard i forhold til hva som er vanlig på denne tiden av året?

Begrunnelse

Vannstanden i Mjøsa er kritisk lav. Den har ikke vært lavere på omtrent 50 år. En slik historisk lav vannstand medfører store problemer for flere bønder i Innlandet, båtfolket, reiselivet og ikke minst Skibladner. Verdens eldste hjuldamper sliter allerede med store utfordringer pga. flere år med korona restriksjoner. En delvis ødelagt 2022 sesong vil gjøre den økonomiske situasjonen for Skibladner enda mer anstrengt.
Mjøsa regulerer med vannstand høydene 119,33 som laveste høyde og 122,94 for høyeste. Vannstanden i Mjøsa er nå på det laveste. I forrige uke skrev HA at vannstanden nå er på 119,75. Det er hele 1,24 meter lavere enn normal vannstand på denne tiden av året.
Det er forståelig at NVE må ha klare regler for regulering av vannstand for å unngå flom. Men reguleringer og byråkratiske føringer må ikke stå i veien for sunn fornuft og faglig skjønn. Selv om vannstanden i Mjøsa er historisk lav, så fortsetter tappingen av vann ut av Mjøsa. Det er lite snø i fjellet og det er ingenting som tilsier at det vil bli en flom i år. Det bør være mulig å enten redusere eller stoppe tappingen av Mjøsa slik at vi kan få en normal vannstand i Mjøsa i løpet av mai. Det er viktig for båtfolket, turister, bønder, Skibladner og ikke minst folk flest i Mjøsområdet som har Mjøsa som sin innsjø og rekreasjonsområde.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Det er forståelig at lav vannstand er utfordrende for brukerinteressene tilknyttet Mjøsa. Det gjelder både båt- og friluftsinteresser og vannuttak til f.eks. jordvanning. Det har ifølge Glommens og Laagens Brukeierforening ikke vært lavere vannstand i Mjøsa på denne tiden av året siden 1941.
Lågen og Glomma har samlet et betydelig nedslagsfelt, der flom kan ha et stort skadepotensial. Manøvreringen av Mjøsa må sees i sammenheng med flomhåndteringen i hele vassdraget. Avsmeltingen og vannføringen er svært avhengig av værsituasjonen. Selv om sannsynligheten for flom er liten i år, har det tidligere vært to hendelser med sammenlignbare vær- og snøforhold som har resultert i utfordrende flomhendelser, senest i 2011. Også den gangen var det ønske om tidlig heving av vannstanden.
Manøvreringen av Mjøsa følger et manøvreringsreglement som sier at Mjøsa, så langt det er mulig, skal være nedtappet forut for vårflommen. I henhold til manøvreringsreglementet gitt ved kgl. res. 9. juni 1961 og 15. mai 1981 skal lukene på Svanfoss stå i flomstilling under flomstigning om våren. Dette innebærer blant annet bestemmelser om hvordan lukene i Svanfoss skal stå ved ulike vannstander og vannføringer, og skal gi en vannføring ut av Mjøsa som er mest mulig lik den naturlige vannføringen slik den ville vært uten regulering.
Regulanten plikter å følge de regler som gjelder i manøvreringsreglementet. Søknad om tillatelse til å fravike manøvreringsreglementet behandles etter vannressursloven § 40.
Jeg er kjent med at Glommens og Laagens Brukseierforening den 19. mai etter henvendelse fra Innlandet Bondelag sendte søknad til NVE om redusert vannføring fra Mjøsa på bakgrunn av den uvanlig lave vannstanden. Det framgår av søknaden fra Glommens og Laagens Brukseierforening at de omsøkte tiltakene med dagens prognoser vil medføre at vanningsvannstand (kote 121,2) nås 6 dager tidligere (ca. 1. juni) enn om vannføringen følger gjeldende manøvreringsreglement (ca. 7. juni).
I medhold av vannressursloven § 40 ga NVE 20. mai Glommens og Laagens Brukseierforening tillatelse til å fravike gjeldende manøvreringsreglement ved å redusere tappingen ut av Mjøsa i perioden 23. mai til 7. juni, eller frem til vannstanden i Mjøsa når vanningsvannstand på kote 121,2.
Selv om det er svært lav vannstand i Mjøsa i år, og veldig lite snø igjen i det meste av nedbørfeltet, påpeker NVE i vedtaket at det er nødvendig å vurdere flomfaren ved det omsøkte avviket. NVEs scenariokjøringer viser, på lik linje med regulantens, at sannsynligheten for flom i Mjøsa er svært liten. NVE forventer likevel at regulanten følger nøye med på utviklingen av snøsmelting og flomforhold, og eventuelt endrer tappingen hvis utviklingen skulle bli vesentlig annerledes enn dagens prognoser viser.