Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2120 (2021-2022)
Innlevert: 20.05.2022
Sendt: 23.05.2022
Besvart: 01.06.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Hvorfor setter ikke regjeringen av en eneste krone ekstra til fastlegene i revidert nasjonalbudsjett, når 150 000 norske innbyggere står uten fastlege og det i valgkampen ble lovet å gi bevilgninger på opp mot 4 milliarder kroner til fastlegene?

Begrunnelse

I valgkampen lovet AP og Ingvild Kjerkol store midler for å redde fastlegeordningen. Kjerkol gikk høyt på banen og lovet å møte tett opp mot Legeforeningens krav på rundt 4 milliarder kroner til å redde fastlegeordningen. I regjeringens første statsbudsjett kom det en tilleggsbevilgning på 100 millioner kroner, og i revidert nasjonalbudsjett kom det ikke noen ting. Med grunnbeløp (tilskuddet) til fastlegene på 1,7 milliarder kroner, kan man trygt si at regjeringen er langt unna å nå Legeforeningens krav om at man må opp i 4 mrd. kroner som både leger og vanlige folk opplevde at ble lovet av Arbeiderpartiet i valgkampen.
I dag er det rundt 150 000 norske innbyggere som står uten fastlege, til tross for at alle har krav på det. Dette er en viktig sak for veldig mange, og når lovnadene i valgkampen var store, mens resultatene er lave, er det mange som føler seg lurt. Fremskrittspartiet mener det er viktig å sette i gang tiltak for å redde fastlegeordningen umiddelbart. Samfunnet står i en vanskelig situasjon, og 150 000 mennesker får ikke resepter, hjelp og sykemeldinger, på grunn av mangelen på fastleger. I Dagens Medisin kan man lese at Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen si at regjeringen fremstår som helt handlingslammet og at enda flere vil miste fastlegen sin. Det er jo interessant å vite om statsråden er tilfreds med en sånn omtale av jobben hun og regjeringen har gjort.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: I løpet av tre uker høsten 2021 sørget regjeringen for at det ble bevilget 100 mill. kroner mer til allmennlegetjenesten enn det regjeringen Solberg hadde lagt opp til. Da prioriterte vi legevakt og flere ALIS-avtaler. Basistilskuddet økte med 205 mill. kroner i 2022. I løpet av handlingsplanperioden er basistilskuddet styrket med 555 mill. kroner. Til sammen ble fastlegeordningen styrket med 400 mill. kroner i statsbudsjettet for 2022. Kommunerammen ble også styrket i tilleggsproposisjonen. Kommunerammen ble også styrket med 1,5 milliarder i tilleggsproposisjonen, noe som setter kommunene bedre i stand til å finne gode lokale løsninger for allmennlegetjenesten.
Utover ALIS-avtaler, styrket basistilskudd og tilskudd til legevakt, er det også innført introduksjonsavtaler i 2022 som letter spesialiseringsløpet for leger som jobber andre steder innenfor allmennlegetjenesten enn i fastlegekontorer. Introduksjonsavtaler gir i tillegg leger som synes det høres faglig interessant ut med fastlegevirksomheten, men ikke er klare for å kjøpe en praksis, muligheten til å prøve seg på et fastlegekontor i en periode på to år. Det er god søknad til ordningen. Det foretas også en gjennomgang av attester og erklæringer som leger utsteder for å forenkle eller ta bort oppgaver. Digitale verktøy og mer flerfaglighet skal også være med på å forenkle arbeidsdagen og redusere fastlegenes arbeidsbelastning.
Da jeg ble helseminister i oktober var jeg tydelig på at utfordringene ikke løses i et revidert budsjett, men må tas gjennom strukturelle grep i de ordinære budsjettene. Det er først i 2023-budsjettet at Støre-regjeringen legger fram sitt første egne budsjett. Her vil vi følge opp allmennlegetjenesten, og det vil være en av mine viktigste prioriteringer.