Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2129 (2021-2022)
Innlevert: 22.05.2022
Sendt: 23.05.2022
Besvart: 27.05.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Statsråden har tidligere ved flere anledninger sagt at næringslivet må tåle svingninger. Kraftprisene er nå skyhøye på åttende, snart niende måneden på rad, med stadig nye prisrekorder, som høyeste kvartalpris noensinne, høyeste månedspris i mars måned noensinne, dyreste strømpriser i hele Europa 7 ganger så langt, og mer. En svingning betinger at prisene går ned også. Det kan vanskelig kalles en svingning når prisen er vedvarende skyhøy.
Når vil regjeringen forstå alvoret og bistå næringsliv som sliter pga. strømprisene, og vil man ta grep før ellers levedyktig næringsliv ruineres av skyhøye strømpriser?

Begrunnelse

Strømstøtten til private er forlenget ut mars 2023, altså forventer man vedvarende høye priser framover. Ministeren og regjeringen snakker om svingninger i prisene som næringslivet må tåle, men når prisene er vedvarende skyhøye så er det ikke svingning. Regjeringen tar ikke grep for å redusere krafteksporten, slik at prisene framover forventes å fortsatt være høye.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Ekstraordinære forhold har ført til uvanlig høye strømpriser i den senere tid, og det er komplekse årsakssammenhenger. Dette har ført til økte kostnader for bedrifter. Regjeringen har stor forståelse for at dette kan være krevende.
Hvorvidt næringslivet eventuelt skal kompenseres for høye strømpriser eller andre innsatsfaktorer må bygge på en bred vurdering der mange hensyn er relevante. Vi må hele tiden vurdere grensen mellom hva som er bedriftens ansvar og statens ansvar. Vi må generelt være varsomme med å ta grep som flytter ansvaret for å drive for egen regning og risiko fra bedriftene til skattebetalerne. Norsk næringsliv er også vant til å håndtere endringer i prisen på innsatsfaktorer. Når det gjelder den delen av industrien som bruker mest energi har disse i betydelig grad sikret seg ved langsiktige kraftavtaler.
Regjeringen legger stor vekt på en trygg økonomisk styring. Utgifter som følger av den ekstraordinære situasjonen vi står i nå, blant annet som følge av krigen i Ukraina, må prioriteres innenfor en samlet ansvarlig økonomisk ramme. I en situasjon med høy aktivitet i økonomien, der arbeidsledigheten er lav og næringslivet melder om stort behov for arbeidskraft, kan økt oljepengebruk forsterke presset på priser og bidra til høyere rente. Det er ikke privatøkonomien til folk og næringslivet tjent med.
Jeg har regelmessig dialog med partene i arbeidslivet og møter bedrifter fra hele bredden av næringslivet og lytter til deres situasjon. Regjeringen følger situasjonen i strømmarkedet og effektene for bedrifter. Vi utelukker ikke å ta nye grep for å avbøte situasjonen dersom det skulle bli nødvendig. Men som sagt, det er flere gode grunner til å være forsiktig med pengebruken.
Det viktigste vi kan gjøre for å sikre en trygg og stabil forsyning av kraft fremover er å sørge for å få opp tempoet i ny kraftutbygging. Utbygging av fornybar energi er høyt prioritert av regjeringen. Regjeringen har satt ned en energikommisjon med et bredt mandat og satt i gang en rekke utredninger. En av hovedoppgavene til kommisjonen er å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft slik at norsk industri og strømkunder fortsatt skal ha rikelig tilgang på fornybar kraft.
I tillegg til energikommisjonen har regjeringen satt i gang en grundig og bred gjennomgang som skal vurdere årsakene til årets situasjon og risikoen for at liknende situasjoner kan oppstå igjen. Det er også i gang utredninger som skal se på økonomiske og velferdsmessig virkninger av høye kraftpriser, utredning av ulike foreslåtte tiltak i kraftmarkedet, som magasinrestriksjoner og makspris, og en gjennomgang av prissikringsmulighetene i de finansielle markedene. Utredningene vil gi oss et godt kunnskapsgrunnlag for utformingen av energipolitikken i årene fremover.