Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schie Schou (H) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2134 (2021-2022)
Innlevert: 23.05.2022
Sendt: 23.05.2022
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 02.06.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Ingjerd Schie Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schie Schou (H): Kan statsråden redegjøre for hvor lang saksbehandlingstiden i Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene er og hvordan den har forandret seg de 10 siste årene, samt hvilke store forandringer Brønnøysundregistrene har gjennomført innenfor organisasjon- og teknologi i samme periode?

Begrunnelse

Norge ligger i Europa-toppen når det kommer til tilgjengelighet av statlige, regionale og kommunale tjenester. Dette er et resultat av at det de siste årene har blitt ført en politikk for å digitalisere, forenkle og modernisere offentlig sektor. Samtidig opplever innbyggere at saksbehandlingstiden hos noen offentlige aktører er varierende.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Brønnøysundregistrene har ansvar for en rekke sentrale registre for næringslivet, deriblant Enhetsregisteret. Å holde saksbehandlingstiden på et akseptabelt nivå, er en viktig del av arbeidet. Dette gjelder for alle registrene etaten har ansvaret for.
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid ved Enhetsregisteret har variert fra 5 til 8 virkedager de siste årene. I 2021 var det en gjennomsnittlig saksbehandlingstid for manuell saksbehandling på i overkant av 9 virkedager, mens gjennomsnittet for manuell og helautomatisk saksbehandling var 7,3 dager. Så langt i 2022 ligger gjennomsnittlig saksbehandlingstid for de manuelle sakene på 9,7 dager og om lag 7,6 dager for alle sakene.
Saksbehandlingstiden i Brønnøysundregistrene avhenger generelt av antall saker som kommer inn til registrene, andelen automatisk saksbehandling og antall saksbehandlere til å behandle sakene.
Fra 2015 til 2021 er antall saker i Enhetsregisteret redusert fra om lag 230 000 saker til om lag 200 000 saker. I Foretaksregisteret har derimot saksmengden økt fra om lag 285 000 saker til om lag 380 000 saker, mens antall saker i Løsøreregisteret har økt fra om lag 570 000 saker til om lag 750 000 saker. Den totale økningen har bidratt til lengre saksbehandlingstid.
I Enhetsregisteret har det vært en positiv utvikling knyttet til digitale innsendelser fra en andel på 59 prosent i 2012, mot 95 prosent i 2021. De første sakene som kunne saksbehandles helautomatisk kom i 2014. I fjor var andelen saker som ble saksbehandlet helautomatisk 23 prosent av totalt innkommende saker. Etaten har dermed lykkes med å øke automatiseringsgraden for flere av registrene.
I perioden 2015–2021 er antall saksbehandlere i Brønnøysundregistrene redusert med 58 personer. Selv om det har vært en økning av andelen saker som kan behandles maskinelt, er Brønnøysundregistrene enda ikke der at det veier opp for reduserte ressurser i saksbehandlingen. En forventning om framtidig redusert behov for saksbehandlerressurser har medført at etaten i en lengre periode har hatt en restriktiv tilsettingspolitikk, og antall saksbehandlere er blitt færre. Dette har gitt lengre saksbehandlingstid.
Brønnøysundregistrene arbeider med forenkling for brukerne og effektivisering internt blant annet gjennom å øke andelen saker som kan behandles maskinelt. Sentralt i dette arbeidet er digitaliseringsvennlig regelverk, digitale løsninger og systemer til digitalisering av rutiner og digitalisering av manuelle prosesser. I 2021 var det 89 prosent digital innrapportering til, 68 prosent helautomatisk saksbehandling i og 99,8 prosent digital tilgjengeliggjøring fra etatens 17 registre.
Brønnøysundregistrene ser også etter muligheter for forenkling av saksbehandlingen internt for å sikre en effektiv drift og en best mulig tjeneste for brukerne. Etaten er i gang med å modernisere egen registerplattform gjennom prosjektet for ny registerplattform (BRsys-prosjektet) og forbereder et nytt prosjekt for brukervennlige registertjenester. Dette vil bidra til økt automatisering og kortere saksbehandlingstid.
Etaten er i en omstilling fra manuell til digital saksbehandling. Dette krever en kompetansedreining i organisasjonen der digital kompetanse og kapasitet må styrkes. En slik endring for saksbehandlerne og kompetansedreining av organisasjonen er krevende og tar tid.
Nærings- og fiskeridepartementet har tidligere gitt Brønnøysundregistrene i oppdrag å gjennomføre en forpliktende plan for omstilling, nedbemanning og økonomiske besparelser for årene 2021–2023. Prosessen er igangsatt fordi driftsbevilgningen ikke var tilstrekkelig til å dekke fremtidige kostnader.
Departementet har i år forlenget omstillingsplanen til 2025. Dette vil bidra til at etaten lettere kan håndtere den omstillingen den står i. Det har blant annet gitt etaten mulighet til å ansette flere saksbehandlere i 2022, i tillegg til flere andre kortsiktige og langsiktige tiltak for å redusere saksbehandlingstiden. Formålet med forlengelsen er å gi Brønnøysundregistrene større fleksibilitet, slik at etaten på en bedre måte kan løse sine oppgaver samtidig som de gjennomfører en prosess for omstilling.