Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2151 (2021-2022)
Innlevert: 24.05.2022
Sendt: 25.05.2022
Besvart: 02.06.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Vil helseministeren gjøre noe for å sikre at mennesker som har gjennomgått seksuelle overgrep får informasjon, støtte og behandling som gjør at de kan gjennomgå medisinske behandlinger og undersøkelser på en måte som tar hensyn til traumer og overgrepserfaring og forebygger retraumatisering?

Begrunnelse

En viktig årsake til psykisk lidelser er seksuelle overgrep. Tall fra FHI viser at 34 prosent av kvinner og 11 prosent av menn har vært utsatt for seksuelle overgrep. Det er en stor andel av befolkningen. For barn som har gjennomgått seksuelle overgrep tar det gjennomsnittlig 17 år før de forteller noen om det. Mange av disse sliter med traumereaksjoner og kan oppleve retraumatisering i forbindelse med undersøkelser og behandlinger av somatisk sykdom.
Fra tannhelsefeltet kjenner vi til at mange tortur- og overgrepsutsatte unngår å oppsøke tannlege på grunn av traumene. Det er bygget opp et behandlingstilbud for disse, der psykolog og tannhelsetjenesten samarbeider om et behandlingsopplegg som gjør at disse kan gjennomføre nødvendig behandling.
En av årsakene til at psykisk syke dør 15 – 20 år før gjennomsnittlig levealder i befolkningen er forsinket diagnostisering og underbehandling av somatisk sykdom. Det er grunn til å tro at, som på tannhelsefeltet mange unngår å søke nødvendig helsehjelp eller ikke klare å gjennomføre nødvendige undersøkelser på grunn av traumer. Mange overgrepsutsatte forteller også om flashbacks og retraumatisering etter undersøkelser som koloskopi, gastroskopi og gynekologiske undersøkelser.
Allikevel står det ikke noe i pasientinformasjonen til sykehusene om disse undersøkelsene som henvender seg til overgrepsutsatte og det alter heller ikke til å være rutiner for at behandler eller henviser spør om dette før undersøkelsen.
Forskning viser også at åtte av ti kvinner som har vært utsatt for voldtekt i voksen alder, får komplikasjoner under sin første fødsel. Mye tyder på at fødselen aktiverer voldtektstraumer. Allikevel står det ingenting i de nasjonale retningslinjene for svangerskapsomsorg at overgrepserfaringer bør avdekkes før fødsel, om dette avdekkes er opp til hver enkelt fødselshjelper.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg vil vise til at regjeringen skal legge fram en ny opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn.
Helsetjenesten har en viktig rolle i å forebygge, avverge og avdekke vold og overgrep. Dette framgår av Helsedirektoratets veileder om vold og overgrep. Helsetjenestens ansvar omfatter oppfølging og behandling av både volds- og overgrepsutsatte og utøvere. Kompetansen i helsetjenesten og samhandling med andre aktører vil ha betydning for kvaliteten på tilbudet.
Temaet vold og overgrep er omtalt i flere veiledere og nasjonale faglige retningslinjer.
Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om svangerskapsomsorgen har et eget kapittel om vold i nære relasjoner og kjønnslemlestelse hos gravide. I retningslinjen er det en sterk anbefaling om at gravide bør få spørsmål om erfaringer med vold og henvises videre ved behov.
Den nasjonale faglige retningslinjen om tannhelsetjenester til barn og unge fra 0-20 år inneholder klare anbefalinger til tjenesten om at tannhelsepersonell bør ha kunnskap om tegn som kan gi grunn til å tro at barn er utsatt for vold eller overgrep. Retningslinjen viser også videre til Nasjonal kompetansetjeneste for vold og traumatisk stress (NKVTS) sin veileder for helsetjenestens arbeid med vold i nære relasjoner for råd om hvordan man snakker med barn og med foreldre om vold og overgrep. I tannhelsetjenesten er det også de siste årene bygget opp et særlig tilrettelagt behandlingstilbud for personer utsatt for tortur, overgrep eller vold i nære relasjoner og/eller med alvorlig odontofobi. Dette tilrettelagte tilbudet inkluderer psykologisk behandling og tannbehandling.
Det å være utsatt for seksuelle overgrep kan for noen føre til posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller andre psykiske symptomer. NKVTS har utarbeidet et behandlingsforløp for PTSD som er knyttet til Helsedirektoratets nasjonale forløp for psykisk helse og rus.
Overgrepsmottak er et helsetilbud til alle overgrepsutsatte voksne og ungdom fra 16 år. Helsedirektoratet utarbeidet i 2021 en ny nasjonal faglig retningslinje for kvalitet og kompetanse i overgrepsmottak. I retningslinjen anbefales det at mottakenes tilbud skal være tilgjengelig hele døgnet og det skal være rutiner for samarbeid med andre tjenester om henvisning og ivaretakelse av de overgrepsutsatte.
Det er behov for å arbeide videre med å tilrettelegge for at personer utsatt for vold og overgrep møter gode og trygge helse- og omsorgstjenester. Det er også behov for å gjøre temaet vold og overgrep mindre tabubelagt. Det at spørsmål og oppmerksomhet om temaet inngår i flere veiledere og retningslinjer bidrar til at helsepersonell får økende bevissthet og kompetanse om vold og overgrep.