Skriftlig spørsmål fra Tor André Johnsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2156 (2021-2022)
Innlevert: 24.05.2022
Sendt: 25.05.2022
Besvart: 07.06.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tor André Johnsen (FrP)

Spørsmål

Tor André Johnsen (FrP): Finnes det ingen grense for vår lang saksbehandlingstiden for utstedelse av pass kan være før Norge krenker sine menneskerettslige forpliktelser etter Verdenserklæringen art. 13, og hvor vurderer eventuelt statsråden at denne grensen går?

Begrunnelse

Det vises til mine tidligere spørsmål nummer 1777 av 04.04.22 og nummer 1880 av 22.04.22, samt statsrådens svar på disse spørsmålene. Temaet for spørsmålene er den situasjonen vi nå opplever med uholdbar lang saksbehandlingstid for utstedelse av pass og nasjonale ID-kort, og hvordan statsråden vurderer dette opp mot Norges forpliktelser etter Verdenserklæringen om menneskerettigheter artikkel 13. Verdenserklæringen artikkel 13 lyder:

«1. Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.
2. Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til å vende tilbake til sitt land.»

I sitt svar på spørsmål nummer 1777 uttaler statsråden at det menneskerettslige vernet om bevegelsesfriheten kun gjelder dersom pass nektes utstedt eller tilbakekalles. I sitt svar på spørsmål nummer 1880 besvarer ikke statsråden spørsmålet – om hvor grensen for saksbehandlingstid går før Norge krenker våre menneskerettslige forpliktelser – men fremhever hva som gjøres fra departementshold for å avhjelpe situasjonen vi nå står i.
Spørsmålsstiller vil derfor stille spørsmålet for tredje gang: Går det en grense for hvor lang saksbehandlingstiden for utstedelse av pass kan være før Norge krenker sine forpliktelser etter Verdenserklæringen art. 13, og hvor lang skal saksbehandlingstiden eventuelt bli før statsråden mener at denne grensen er krysset og Norge ikke har overholdt sine menneskerettslige forpliktelser.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg viser til mine svar henholdsvis 8. april og 3. mai 2022 på representanten Johnsens spørsmål nr. 1777 og nr. 1880. Jeg viser også til spørsmål nr. 2180, der representanten Johnsen spør hvor lang saksbehandlingstiden for utstedelse av pass kan bli, før jeg mener at borgernes rett til bevegelsesfrihet etter Grunnloven § 106 er krenket.
Mitt svar her er det samme som på spørsmål 2180.
Retten til bevegelsesfrihet følger både av Grunnloven § 106, den europeiske menneskerettighetskonvensjonens fjerde tilleggsprotokoll artikkel 2 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 12, som alle bygger på prinsippet som kommer til uttrykk i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 13. I Dokument 16 (2011–2012), Rapport fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven, som danner grunnlaget for Grunnloven § 106, nevnes på side 200 «uforholdsmessig og langdryg byråkratisk behandling av passøknader» som eksempel på inngrep i bevegelsesfriheten. Det finnes også praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen hvor ulike restriksjoner på adgangen til å få utstedt pass er blitt ansett som inngrep i retten til bevegelsesfrihet.
Den situasjonen vi står i nå skyldes verken langdryg saksbehandling fra myndighetenes side eller formelle restriksjoner på adgangen til å få utstedt pass. Den skyldes forhold som i hovedsak ligger utenfor norske myndigheters kontroll, i form av internasjonale produksjons- og logistikkutfordringer som følge av pandemien og den pågående krigen i Ukraina. Myndighetenes handlingsalternativer er begrensede, og aktuelle løsninger må i tilstrekkelig grad ivareta også sikkerhetshensyn.
Jeg kan forsikre representanten om at vi gjør hva vi kan for at ikke mangelen på pass blir et praktisk hinder for utøvelse av retten til bevegelsesfrihet.