Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2167 (2021-2022)
Innlevert: 25.05.2022
Sendt: 27.05.2022
Besvart: 07.06.2022 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Har statsråden oversikt over i hvilke vindkraftsaker denne feilaktige lovtolkningen har blitt til grunn for behandlingen og ny grunneiendom eller opprettelse av festetomt til bruk for vindkraftanlegg har blitt gitt unntak for søknadsplikten i byggesaksforskriften, og hva gjør statsråden for å rette opp i vindkraftsakene som er realisert med en lovstridig praktisering av byggesaksforskriften?

Begrunnelse

Kommunal- og distriktsdepartementet svarte 4. mai 2022 organisasjonen Motvind Norge på spørsmål om søknadsplikt for eiendomsendringer i konsesjonsgitte vindkraftområder - plan- og bygningsloven § 20-6 og byggesaksforskriften § 4-3.
Departementet slo fast at verken opprettelse av ny grunneiendom eller opprettelse av festetomt til bruk for vindkraftanlegg som er gitt konsesjon etter energiloven, er omfattet av unntaket fra søknadsplikt i byggesaksforskriften (SAK10) § 4-3.
Dette er stikk i strid med tolkningen til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Norges Vassdrags- og Energidirektorat har også vist til feil tolkning av loven, blant annet ved seksjonssjef Arne Olsen som i Lillesands-Posten (24. november 2020, side 11) sier:

"I forskrift om byggesak § 4-3 første ledd bokstav c) er det gitt unntak fra kravet om byggesaksbehandling etter pbl. § 20-1 for produksjonsanlegg for elektrisk energi som har konsesjon etter energiloven. Dette unntaket gjelder også for kravet om søknad om eiendomsendringer i bestemmelsens bokstav m)."

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: Eg har ikkje oversikt over vindkraftsaker der utbyggjarar skulle søkt om oppretting av ny grunneigedom eller festetomt. Det er dei enkelte kommunane som har oversikt over søknader som har vore til behandling.
Dersom det er situasjonar der eigedomsendringar skulle ha vore behandla, må utbyggjaren av vindkraftanlegget søke om såkalla etterfølgande løyve. Det er kommunen som skal behandle ein slik søknad og vurdere om vilkåra er oppfylte. Dersom utbyggjaren ikkje søker om slikt løyve, kan kommunen vurdere om det er grunnlag for å følge opp eventuelle ulovlege eigedomsendringar med sanksjonar.
Det er likevel ikkje grunnlag for å følge opp sjølve vindkraftanlegget som ulovleg etter plan- og bygningslova fordi det ikkje er søkt om eigedomsendring. Det er tale om to ulike saker og regelverk. Sjølve oppføringa av vindkraftanlegg er omfatta av konsesjonsbehandlinga etter energilova, og det er ikkje noko krav om oppretting av ny grunneigedom eller festetomt før vindkraftanlegget kan etablerast.
Departementet si uttale frå 4. mai 2022 presiserer korleis plan- og bygningslovgivinga skal tolkast. Direktoratet for byggkvalitet ga i 18. september 2021 ei uttale til Vennesla kommune med ei anna tolking, men direktoratet har no gitt oppklarande informasjon til kommunen, i tråd med departementet si uttale.