Lars Haltbrekken (SV): Konsekvensutredningen til Wisting har høstet bred kritikk fra statens egne fagmiljøer.
Hvordan vil Olje- og energidepartementet følge opp denne kritikken, for å sørge for at utredningsplikten oppfylles, herunder utredninger av oljevernberedskap, miljørisiko, lønnsomhetsvurderinger og klimaeffekten av de eksporterte utslippene fra Wisting?
Begrunnelse
Høringsfristen på konsekvensutredningen for oljefeltet Wisting har vært, og Equinor har mottatt en rekke kritiske innspill fra statens egne organer. Miljødirektoratet sier at utredningsplikten ikke er oppfylt, og kritiserer miljørisikoanalyser, oljevernberedskap, avbøtende tiltak og teknologiutviklingsbehov. Miljødirektoratet etterlyser også lønnsomhetsvurderinger, og mener de bør synliggjøres til tross for at det ikke er et krav i PUD-veilederen i dag. Dette er forøvrig i tråd med de foreslåtte endringene i PUD-veilederen som regjeringen annonserte før påske.
Norsk polarinstitutt er i sitt innspill også kritiske til oljevernberedskapen. Klima- og miljødepartementet viser til disse to høringsinnspillene og etterlyser tilleggsutredninger for å sikre at utredningsplikten oppfylles.
På toppen av dette har Norges institutt for menneskerettigheter etterlyst utredninger av “klimavirkningen av de drivhusgasser som vil resultere fra den oljen som prosjektet har som formål å utvinne”.
Denne kritikken er uvant sterk, og tyder på et hastverksarbeid fra Equinors side for å rekke fristen for oljeskattepakken. Dette advarte Miljødirektoratet om på forhånd, og bekreftes nå langt på vei av at direktoratet mener utredningsplikten er brutt. Det er alvorlig, med tanke på det sårbare område Wisting-feltet ligger i, og de store negative konsekvensene en oljeulykke kan få for det biologiske mangfoldet ved polarfronten, iskantsonen og Bjørnøya. Olje- og energidepartementet har nå et ansvar for å sørge for en ryddig prosess, hvor tilleggsutredninger blir utført av Equinor og sendt på høring til relevante aktører.