Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2251 (2021-2022)
Innlevert: 30.05.2022
Sendt: 07.06.2022
Besvart: 16.06.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Ser statsråden at ROS har fått en oppgave som ikke er mulig å få til med den bevilgning de har i 2022, og vil statsråden kunne gi noen positive signaler om økning til organisasjonen som har påtatt seg en så viktig rolle?

Begrunnelse

I Hurdalsplattformen står det tydelig at helsefrivilligheten skal få økt støtte av dagens regjering. Paradokset er at køene ved ROS - rådgivning om spiseforstyrrelser øker for hver uke. Organisasjonen som drives av fagfolk og frivillige. Barn, unge og eldre søker hjelp i lavterskeltilbudet de tilbyr som er gratis. Samtidig ser de seg mulig nødt for å permittere fagfolk med stor kompetanse på området. De forsvinner raskt over i andre jobber. I 2021 ble ROS gitt nye oppgaver på nasjonalt nivå og i den forbindelse ble det bevilget 7mill.nok. Samme beløp er blitt videreført med helårsvirkning for 2022.
Midlene er for lave, og konsekvensen er at et viktig tilbud blir redusert som følge av manglende økonomisk støtte i revidert nasjonalbudsjett.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser, gjør et viktig arbeid gjennom aktiviteter som rådgivning, kursing og veiledning til mennesker som har et problematisk forhold til kropp, mat, trening og følelser. De gir også informasjon og råd til pårørende.
Det er de regionale helseforetakene og kommunene som har lovpålagte oppgaver knyttet til å gi nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. De ulike organisasjonene er et nyttig og viktig supplement til det offentlige, men ROS har ikke noe lovpålagt ansvar for å gi tjenester.
ROS har de siste årene mottatt tilskudd gjennom søknadsbaserte tilskuddsordninger.
I revidert nasjonalbudsjett for 2021 ble ROS styrket med 7 millioner kroner i 2021. Av disse var 5 millioner kroner til etablering av et nytt senter i Tromsø, og på grunn av økt pågang under pandemien ble det bevilget ytterligere 2 millioner kroner i 2021 til å øke kapasiteten til ROS under pandemien.
I statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget totalt 7 millioner kroner øremerket til ROS, like mye som i revidert nasjonalbudsjett for 2021. Dette er en betydelig økning fra for eksempel året 2020, da organisasjonen driftet fire sentre og mottok 2 millioner kroner over posten hvor de i 2022 har fått øremerkede midler. ROS har også søkt om og tidvis fått innvilget noe midler fra andre søknadsbaserte ordninger.
Øremerkinger av enkeltorganisasjoner innebærer at den søknadsbaserte potten reduseres, noe som igjen innebærer mindre midler å konkurrere om for andre bruker- og pårørende-organisasjoner. Ved at det ble øremerket midler til en styrking til ROS, ble midler trukket ut av den søknadsbaserte ordningen.
Statsbudsjettet vedtas for ett år av gangen, og regjeringen vil komme tilbake med sitt forslag til statsbudsjett for 2023 i oktober.
God forebygging, tidlig diagnose og behandling for spiseforstyrrelser er viktig. Vi har styrket budsjettet for 2022 til kommunene og spesialisthelsetjenesten, bl.a. for å legge til rette for at barn og unge skal få den hjelpen de trenger.
Vi ser at det er behov for å gjøre mer for å forebygge og behandle spiseforstyrrelser fremover. Dette er derfor ett av flere tema som vi vil ta med inn i arbeidet med den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse. Opptrappingsplanen skal omfatte helsefremmende og forebyggende arbeid, mer tilgjengelig og nær hjelp og tilbudet til de med alvorlige og sammensatte utfordringer.
Vi har også varslet at vi vil styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten, dette arbeidet vil blant annet inngå som en del av opptrappingsplanen. Dette er lavterskeltjenester som kan
bidra til å fange opp barn og unge som strever med symptomer på spiseforstyrrelser tidlig og bidra til at de får nødvendig hjelp og oppfølging.