Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2197 (2021-2022)
Innlevert: 30.05.2022
Sendt: 31.05.2022
Besvart: 07.06.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Christian Tybring-Gjedde (Uav)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Taliban styrer Afghanistan med jernhånd etter islamsk lovverk sharia. Uansett styringsform så må Taliban-staten finansieres.
Vet utenriksministeren hvordan Taliban finansierer sitt regime, og på hvilket grunnlag kan utenriksministeren garantere at norske penger som skal gå til å hjelper sivile afghanere ikke tilflyter Taliban?

Begrunnelse

Jeg viser til mitt spørsmål om Talibans løftebrudd vil få konsekvenser (Dokument nr. 15:2014 (2021-2022)). Jeg kan ikke registrere at Utenriksministeren svarer på dette spørsmålet. Det er nærliggende å tolke dette som at norsk politikk ovenfor Taliban er den samme som før Taliban ble invitert til Norge.
Utenriksministeren skriver blant annet dette i sitt svar til meg:

«...utviklingssamarbeidet med afghanske myndigheter stanset da Taliban tok over makten. Den norske støtten til sivile i Afghanistan går gjennom FN, Verdensbanken og frivillige organisasjoner.»

Denne bistanden må fraktes inn i Afghanistan og distribueres rundt i landet. Det er kjent at Afghanistan er svært korrupt. Det er en reell fare for at midler ikke går til dem som trenger det mest, men at de ender opp hos maktpersoner, inkludert i Taliban. Denne risikoen er adressert i en artikkel i Foreign Policy fra 20. januar 2022: «How to Prevent Afghan Aid Money From Reaching Terrorists».

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Da Taliban tok makten i Afghanistan overtok de ansvaret for hele den afghanske staten, med utgifter og inntekter. Verdensbanken anslår at Afghanistans BNI er redusert med mer enn 30 % siden maktovertakelsen, men staten har fortsatt inntekter fra blant annet skatter, toll og avgifter.
Som det fremgår av mitt svar til et tidligere spørsmål fra representanten kanaliserer Norge all sin støtte til det afghanske folket via Verdensbanken, FN og ikke-statlige organisasjoner. Dette er organisasjoner som praktiserer nulltoleranse for korrupsjon og terrorfinansiering, og som har gode systemer for overvåking, risikohåndtering og finansforvaltning. Utenrikstjenesten følger opp gjennom jevnlig rapportering, som inkluderer både aktiviteter/resultater, regnskap og revisjon. Det er ikke mulig å gi noen absolutte garantier for at norske midler ikke kan bli gjenstand for misligheter. Jeg er imidlertid trygg på at norsk støtte med få unntak går til dem som trenger det.