Sofie Marhaug (R): Hvilke grep vil statsråden ta for å sørge for at alle flaskehalsinntektene, som øker som følge av høye priser for forbrukere, fører til redusert nettleie, og reduserer hvor mye husholdningene må betale for nettutbyggingen?
Begrunnelse
Reguleringsmyndigheten for Energi har for 2022 satt inntektsgrensen til Statnett på 9,5 milliarder kroner. Nå anslår Statnett at flaskehalsinntektene, som oppstår når kraft selges mellom områder med ulik strømpris, langt vil overstige den grensa som ble satt ned. Fra og med andre kvartal, 1. april, har Statnett satt ned forbrukstariffen til null. Likevel mener Statnett at de ligger an til å tjene mye mer enn de lå an til. Om de tjener 35% mer enn tillatt inntekt vil de få en strafferente, i henhold til forskrift fastsatt av NVE med hjemmel i Energiloven i desember 2012. Denne opplyser Statnett at tas fra egenkapitalen. Dette binder opp midler som må kompenseres med inntekter fra nettleie eller flaskehalsinntekter. Statnett har ikke mulighet til å betale ut penger til strømkundene, heller ikke for å kompensere for månedene før de reduserte forbrukstariffen i år.
Analytikere anslår at, under dagens system, vil prisene forbli svært høye over lang tid. Det kan i verste fall bety at selskapet vil tjene mer enn de trenger, også om forbrukstariffen forblir på null.