Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2202 (2021-2022)
Innlevert: 31.05.2022
Sendt: 31.05.2022
Besvart: 07.06.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Hvordan vil statsråden ivareta ukrainske sesongarbeidere som var i Norge under krigsutbruddet, som fikk midlertidig forlengelse av sine oppholdstillatelser til 1. juni?

Begrunnelse

Svært mange arbeidsgivere er nå i full gang med rekruttering for sesongproduksjon i grøntnæringen. Ukrainere har de siste årene vært blant de største nasjonene av innreisende sesongarbeidere. Flere gartnerier melder både om svært lang behandlingstid for sesongarbeidstillatelser fra land utenfor EU-området, og for behandling av søknader om kollektiv beskyttelse for ukrainske flyktninger. Det vises til brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet hvor det fremgår at median saksbehandlingstid for søknader om kollektiv beskyttelse nå er 17 dager. Undertegnede får imidlertid innspill på at mange søknader har mye lengre behandlingstid enn dette.
Dette gjelder også søknader om kollektiv beskyttelse fra arbeidstakere som befant seg i Norge før 24. februar. Disse har fått rett til automatisk forlengelse av sine oppholdstillatelser frem til 1. juni. Etter innspill undertegnede har mottatt, er det flere som var omfattet av den automatiske forlengelsen, som ikke har fått svar på sine søknader per 30. mai. Dette bidrar åpenbart til usikkerhet for de det gjelder som er usikre på om de kan forlenge sitt arbeidsforhold ut over 1. juni. Videre fremstår det som en unødvendig lang saksbehandlingstid, da dette er personer som tidligere har fått oppholdstillatelse i Norge, og dermed har kjent identitet. En enkel løsning kan være å sikre en ytterligere forlengelse.
Det registreres at regjeringen gjentatte ganger gir inntrykk av at det ikke er noen flaskehalser knyttet til behandling av søknader om kollektiv beskyttelse, og at systemet er godt nok for å raskt gi ukrainske flyktninger arbeidstillatelse. Dette ser ut til å være en sannhet med modifikasjoner.
Sesongen i norske gartneri er i full gang. Norske grønnsaker skal høstes. Det er positivt om flere som står utenfor kan rekrutteres inn i denne næringen. Samtidig er det behov for sesongarbeidskraft fra utlandet generelt, og Ukraina spesielt som også tidligere har vært blant de landene med mange sesongarbeidere. Derfor er det viktig med rask saksbehandling. Høyre har tidligere tatt til orde for automatisk innvilgelse av arbeidstillatelser for registrerte ukrainske flyktninger hvor det ikke er ID-tvil, for eksempel ved at de har biometrisk pass.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg vil innledningsvis orientere om at ansvaret for regelverket for sesongarbeidstillatelser, herunder ordningen som åpnet for at ukrainske sesongarbeidere kunne fortsette å arbeide hos samme arbeidsgiver uten oppholdstillatelse frem til 1. juni d.å., hører under arbeids- og inkluderingsministeren. Eventuelle spørsmål knyttet til denne særordningen må rettes til ansvarlig statsråd.
Covid 19-pandemien førte bl.a. til strenge innreiserestriksjoner, stadige endringer i innreiseregelverket og andre tilleggsoppgaver for UDI. Dette har påvirket saksbehandlingstiden for en rekke sakstyper negativt. Masseankomstene av asylsøkere fra Ukraina har også påvirket UDIs kapasitet til å håndtere også andre sakstyper. Jeg er imidlertid opptatt av at saksbehandlingstidene må kortes ned. Når det gjelder sesongarbeidstillatelse skal søknadene behandles innen rimelig tid før arbeidsstart, og UDI skal prioritere søknader fra personer som skal starte i jobben innen kort tid.
Som kjent utvidet Regjeringen 29. april i år ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for personer fordrevet fra Ukraina. Utvidelsen innebærer at også ukrainere som befant seg lovlig i Norge ved krigens oppstart 24. februar omfattes av ordningen. Man kan søke om midlertidig kollektiv beskyttelse opptil to måneder før oppholdstillatelsen utløper. Dette legger godt til rette for at sesongarbeidere som var i Norge ved krigsutbruddet kan få midlertidig kollektiv beskyttelse som gir rett til videre arbeid i Norge.
Det er korrekt at for søknader om midlertidig kollektiv beskyttelse var median saksbehandlingstid fra krigens oppstart og frem til slutten av mai, 17 dager. Den lange saksbehandlingstiden skyldtes at det i første fase av masseankomstene var utfordringer knyttet til både registrering og vedtaksfatting. Disse utfordringene er nå løst, og saksbehandlingen går vesentlig raskere. UDI melder at de pr. 25. mai har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på tre dager (fra mottak av saken fra politiet). I tillegg oppgir Politiets utlendingsenhet at det ikke lenger er særlig ventetid for registrering; både på Nasjonalt ankomstsenter i Råde og hos de lokale politidistriktene blir søkere nå stort sett tatt imot og registrert fortløpende. I saker der det er klart at vilkårene for midlertidig kollektiv beskyttelse er oppfylt, er saksbehandlingstiden i dag derfor svært kort. Rask saksbehandling vil også komme ukrainere som tidligere har hatt sesongarbeidstillatelse i Norge til gode. De vil raskt få vedtak som gir dem adgang til å fortsette sine arbeidsforhold her i landet.