Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2230 (2021-2022)
Innlevert: 02.06.2022
Sendt: 02.06.2022
Besvart: 14.06.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil helseministeren møte pårørende som kjemper for bedre hjelp til sine syke barn og kan hun love at foreldre og pårørende skal få bedre hjelp og tilbud i fremtiden?

Begrunnelse

I dag 2. juni markeres verdensdagen for spiseforstyrrelser.
Ved flere anledninger har jeg stilt skriftlige spørsmål til ministeren angående hva hun og regjeringen vil gjøre for dem som er syk av spiseforstyrrelser. Dessverre har ikke svarene vært særlig konkret og frustrasjonen hos både dem som er rammet og ikke minst deres pårørende er økende.
I april utfordret jeg også familieministeren på om hun ville ta barn og foreldres bekymringer på alvor etter at en pappa etterlyste handlekraft på NRK, også dette ble besvart av helseministeren.
I de ulike svarene jeg har fått på mine spørsmål står det dessverre lite om hvordan man bedre kan bistå og hjelpe familiene som rammes.
Nylig inviterte jeg en gruppe pårørende til Stortinget for å høre deres historier. Deres erfaringer og undersøkelser viser at det er flere grep som må gjøres for å sikre deres barn bedre behandling.
Et av innspillene er at det nå må komme på plass bedre opplæring og støtte av foreldre og pårørende. De beskriver blant annet det FBT-baserte pakkeforløpet, hvor foreldre skal være grunnmuren i behandlingen, som mangelfull grunnet at opplæringen ofte ikke er god nok. De ønsker seg konkrete styrkinger av tilbud for foreldre og pårørende, slik at de bedre kan fylle rollen som behandlingsressurs.
Dette var bare et av flere gode konkrete forslag til forbedringer pårørendegruppen kom med på møtet.
Historiene vi ble fortalt og innspillene til forbedringer fra de pårørende for å sikre barns rett til nødvendig helsehjelp håper jeg også helseministeren vil prioritere å høre.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Helse- og omsorgstjenesten må legge til rette for godt samarbeid med pårørende og tilby nødvendig pårørendestøtte. Vi vet at pårørende ofte er pasientens viktigste støtte og at mange pårørende utøver betydelige ansvars- og omsorgsoppgaver overfor sine nærmeste.
Derfor har helsemyndighetene flere føringer og satsinger for å få til styrket samarbeid med pårørende.
Som representanten Silje Hjemdal viser til, er det allerede utarbeidet anbefalinger og forløpsbeskrivelser for involvering av familien til pasienter med spiseforstyrrelser, hvor familiebasert behandling for spiseforstyrrelser (FBT) fremheves som en sentral behandlingsmetode. Involvering av familien øker sannsynligheten for tilfriskning, forhindrer tilbakefall og reduserer behovet for mer intensiv behandling. Dette gjelder alle spise-forstyrrelsesdiagnoser. Det er også klare anbefalinger i de nasjonale forløpene innen psykisk helse og rus om involvering av pårørende gjennom hele forløpet.
Det gis også tydelig anbefalinger og råd om samarbeid og støtte til pårørende gjennom nasjonal pårørendeveileder, som nylig er evaluert og fulgt opp med konkrete tiltak.
En viktig satsing for regjeringen er pårørendestrategi og handlingsplan (2021 – 2025). Jeg har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å følge opp strategien. Strategien og handlingsplanen har seks innsatsområder med tilhørende tiltak som i sum skal bidra til å ivareta og inkludere pårørende, løfte pårørendes situasjon og nå strategiens hovedmål.
Et av tiltakene er å utvikle sammenhengende tjenester for barn og familier med barn med behov for sammensatte tjenester. Det er flere prosjekt under arbeid som skal bidra til dette. Et av disse er «prosjekt alvorlig sykt barn», hvor målet er at familier med alvorlig syke barn skal oppleve et sømløst, persontilpasset og forutsigbart tilbud slik at de kan fokusere sine ressurser på omsorg og livskvalitet for barnet og familien. Det vil også utvikles en familiemodul som vil inngå i nasjonale forløp for psykisk helse og rus.
Det er videre etablert en tilskuddsordning som skal bidra til å utvikle kommunale modeller for å bedre pårørendes situasjon og for å synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som har krevende omsorgsoppgaver. Målgruppen er pårørende uavhengig av pasientens/brukerens alder og årsaken til omsorgsbehovet.
Det er leit at pårørende opplever å ikke bli involvert eller få nødvendig støtte på tross av nasjonale anbefalinger og satsinger. Det er viktig for den enkelte å benytte seg av klageadgang dersom man ikke opplever å få den hjelp og støtte man trenger og har krav på.
Avslutningsvis vil jeg nevne at regjeringen arbeider med en opptrappingsplan for psykisk helse, hvor vi også vil vurdere om det er behov for ytterligere tiltak for å styrke samarbeid og oppfølging av pårørende.