Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2300 (2021-2022)
Innlevert: 03.06.2022
Sendt: 13.06.2022
Besvart: 22.06.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å gjennomgå praksis og system for behandling av mennesker med spiseforstyrrelser, og sørge for støtte til organisasjoner som jobber med spiseforstyrrelser?

Begrunnelse

Svært mange sliter i dag med spiseforstyrrelser, og dessverre er manges opplevelse med hjelpen i helsesystemet at man blir en kasteball, fremfor å få reell behandling. Samtidig ser man at viktige hjelpetilbud for mennesker med spiseforstyrrelser ikke får nok statlige overføringer, og at tilbudene står i fare.
Når man har en alvorlig spiseforstyrrelse er man syk og trenger hjelp. At man da blir møtt av system og byråkrati som man nærmest må kjempe imot, gjør ikke saken lettere for de berørte. Mange etterlyser et mer kontinuerlig og gjennomgående tilbud, og mange føler seg som kasteballer i systemet.
For Fremskrittspartiet er det viktig å skape et sterkt tilbud som sørger for at de som trenger hjelp, får hjelpen de trenger. Og at man må jobbe forebyggende gjennom styrke rådgivningstilbudet, helsesykepleier på skolene og å skape mer bevissthet rundt saken.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg viser til tidligere svar på ulike spørsmål rundt spiseforstyrrelser, herunder svar på spørsmål 1600, 2176 og mitt svar på dok. 8:166 S om døgnbehandling for barn under 13 år med spiseforstyrrelser.
Regjeringen ser alvorlig på utviklingen når det gjelder spiseforstyrrelser, og ser at det behov for å gjøre mer for å forebygge og behandle spiseforstyrrelser fremover. Dette er derfor ett av flere tema som vi vil ta med inn i arbeidet med den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse. Den skal omfatte helsefremmende og forebyggende arbeid, mer tilgjengelig og nær hjelp og tilbudet til de med alvorlige og sammensatte utfordringer. Regjeringen vil også styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Dette arbeidet vil blant annet inngå som en del av opptrappingsplanen for psykisk helse.
Representanten Hoksrud spør om jeg vil gjennomgå praksis og system for behandling av mennesker med spiseforstyrrelser, og sørge for støtte til organisasjoner som jobber med spiseforstyrrelser. I tillegg til at dette vil være et tema i opptrappingsplanen, vil jeg redegjøre kort for noen av tiltakene som er etablert for å gi barn, unge og voksne med spiseforstyrrelser hjelp og støtte.
Det finnes kunnskap om anbefalt behandling, og flere ulike behandlingstilbud for mennesker som trenger hjelp for spiseforstyrrelser. Det er utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer om spiseforstyrrelser og pasientforløp for spiseforstyrrelser hos barn og unge opp til 23 år. Her finnes anbefalinger til både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten om risiko- og sårbarhetsfaktorer, utredning, behandling, oppfølging og samarbeid. Dette gjør at tjenestene kan tilby kunnskapsbasert behandling. I tillegg skal pasientene tilbys forløpskoordinator, og om behov individuell plan, blant annet for å unngå at pasientene blir kasteballer i systemet.
Hovedvekten av behandlingstilbud gis fra spesialisthelsetjenesten og jeg har tidligere bedt de regionale helseforetakene om en orientering. Tilbakemeldingene viser at alle helseforetakene har et differensiert tilbud til barn og unge med spiseforstyrrelser. Det finnes polikliniske tilbud, dagbehandling, hjemmesykehus og døgnbehandling i alle regioner. Pågangen er stor, og ventetid og tilbud varierer noe fra helseforetak til helseforetak. Jeg er derfor glad for at kapasiteten styrkes og at det utvikles nye tilbud flere steder. For eksempel har mange styrket døgntilbudet og bruken av arenafleksible modeller med oppfølging hjemme som supplement til rene døgntilbud. Flere har også opprettet spesialteam eller intensivert behandling for spiseforstyrrelser tidlig, for å unngå at man vil ha behov for innleggelse i døgnpost.
Jeg vil forsikre meg om at tilbudet til barn og unge med spiseforstyrrelser videreutvikles og styrkes også fremover, gjennom oppdrag til RHF om dette i revidert oppdragsdokument i juni. De regionale helseforetakene må selv vurdere hvilke tilbud og tiltak som må styrkes i sin region, for å ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på alle nivå. Det er også behov for at kommunene og spesialisthelsetjenesten samarbeider for å få til tidlig hjelp og god koordinering av tilbudene. Her er helsefellesskapene også en viktig arena. Barn og unge, samt personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer er to av fire pasientgrupper som helsefellesskapene skal prioritere å planlegge og utvikle tjenester for.
I tillegg til spesialisthelsetjenesten er fastlegen, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og frivillig sektor viktige aktører for å sikre barn og unge med spiseforstyrrelser og deres familier gode helsetjenester og støtte. Ofte vil fastlegen være en av de første i helsetjenesten som møter personer med spiseforstyrrelser og som kan sikre at vi klarer å se pasientens helhetlige behov både knyttet til somatisk og psykisk helse, samt at nødvendige utredninger gjøres. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har viktige oppgaver i forbindelse med behandling, henvisning og oppfølging. Avhengig av alvorlighetsgrad henvises pasienter videre til spesialisthelsetjenesten. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en helsefremmende og forebyggende helsetjeneste som kan være sentral når det gjelder forebygging av spiseforstyrrelser hos barn og unge. Denne tjenesten er også en lavterskeltjeneste, som kan bidra til å tidlig fange opp barn og unge som sliter med symptomer på spiseforstyrrelser og til at de får nødvendig hjelp og oppfølging. Frivillig sektor er viktige aktører for personer med spiseforstyrrelser og deres familier. Et eksempel er ROS, en brukerorganisasjon som tilbyr gratis støtte, råd og veiledning for de som sliter med spiseforstyrrelser eller har et problematisk forhold til kropp, mat, trening og følelser. ROS har tidligere mottatt rundt 2 millioner kroner årlig i tilskudd gjennom den søknadsbaserte ordningen for tilskudd til bruker- og pårørendeorganisasjoner, samt noe midler fra annen søkbar ordning. I tillegg fikk de en bevilgning på 7 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2021. I budsjettet for 2022 er ROS øremerket, og det er bevilget 7 millioner kroner til organisasjonen. Frivillige organisasjoner kan også søke Helsedirektoratet om støtte for å jobbe for barn, unge og voksne med psykiske vansker/lidelser og rusmiddelproblemer.