Bjørnar Moxnes (R): Fordømte utenriksministeren NATO-landet Tyrkias folkerettsstridige okkupasjon av syriske områder da hun møtte den tyrkiske utenriksministeren i Marrakech i mai; vil regjeringen offentlig fordømme Tyrkias varslede angrep på syriske byer og områder med mål om å utvide den tyrkiske okkupasjonen og «renske ut» SDF-styrkene som nedkjempet IS, og vil regjeringen ta opp dette i NATO?
Begrunnelse
I mai varslet NATO-landet Tyrkias president Recep Erdogan et nytt tyrkisk angrep på Syria. Hensikten med den varslede invasjonen er ifølge Erdogan, å angripe den kurdisk-ledete styrken YPG. YPG inngår i SDF-styrkene og har vært avgjørende for å drive terrorgruppen IS ut av store deler av Syria. Erdogan uttalte at den tyrkiske invasjonsstyrken skal ta kontroll over områder 30 kilometer inn på syrisk territorium langs den tyrkiske grensen og angripe byene Tal Rifaat og Manbij. Dette innebærer en stor utvidelse av Tyrkias okkupasjon, betydelig risiko for sivile tap og alvorlige krigsforbrytelser, deriblant etnisk rensing.
Den autoritære Erdogan kontrollerer NATOs nest største hær. Det er grunn til å frykte at det vil tjene terrorgruppen IS, om NATOs nest største hær går til angrep og lykkes med å utradere YPG-styrkene som drev IS ut av de syriske områdene Tyrkia nå planlegger å okkupere.
Den varslede invasjonen bygger ikke på mandat fra FNs sikkerhetsråd eller annet folkerettslig grunnlag og er et åpent brudd på FN-paktens artikkel 2.4 som forbyr «trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet». Det er bred enighet om at folkeretten er Norges førstelinjeforsvar, og at FN-paktens maktforbud er bærebjelken i småstatenes folkerettslige beskyttelse mot angrep fra militært overlegne stater. Gjennom NATO er Norge Tyrkias allierte, og det påhviler regjeringen et spesielt ansvar for å sikre at våre allierte ikke bryter eller undergraver folkeretten. Om NATO eller NATO-land som Norge, lar være å varsler konkrete mottiltak, vil det utgjøre en stilltiende aksept som gjør det lettere for Tyrkia å gjennomføre det varslede folkerettsbruddet.
Flertallet i Stortingets utenriks- og forsvarskomite (alle unntatt Fremskrittspartiets medlemmer) fastslo i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2022 (Innst 7 s (2021-2022) at «Norges deltakelse i FNs sikkerhetsråd i 2021–2022 innebærer en forsterket forpliktelse til å fremme FNs hovedformål om å bidra til internasjonal fred og sikkerhet…». Det er tvilsomt om denne forpliktelsen er forenelig med å gi stilltiende samtykke til at en NATO-alliert går til militært angrep på en nabostat, med den åpent erklærte hensikt å kontrollere deler av denne statens territorium.