Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:2279 (2021-2022)
Innlevert: 08.06.2022
Sendt: 08.06.2022
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 20.06.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Vil regjeringen legge til rette for fiske av pukkellaks i sjøen for sesongen 2023, med formål om å utnytte pukkellaksen som matfisk og samtidig hindre store forekomster av pukkellaks i norske elver?

Begrunnelse

Sesongen for årets laksefiske i elv er i gang flere steder. Samtidig advarer Miljødirektoratet om rekordstore forekomster av pukkellaks i norske elver for sesongen 2023. Det haster med å treffe tiltak som kan redusere forekomsten av pukkellaks i norske elver i 2023 og 2025. Det er positivt at Miljødirektoratet har avsatt 10 millioner til fanging av pukkellaks i norske elver. Det er også positivt at bedrifter som Troll Systems i Bodø bidrar med avansert teknologi for å fange pukkellaksen. Pukkellaksen er en av mange faktorer som gjør den nord-atlantiske villaksen svært utsatt.
Men det er ikke nok med én type tiltak for å forhindre en invasjon av pukkellaks i norske elver neste år, med fare for spredning til andre land. Innsatsen bør heller ikke rettes inn kun mot elvene, siden pukkellaksen ikke lenger er en god matressurs når den er kommet så langt.
Det som virkelig vil monne er om pukkellaksen fiskes før den går opp i elvene. Da er pukkellaksen også en god matfisk, før den gyter og begynner råtningsprosessen. Det finnes allerede i dag fiskeredskaper som gjør det mulig å fiske opp kun pukkellaks fra sjøen. Utforming av et regelverk for slikt fiske krever god dialog med fiskerne slik at det blir attraktivt, og skånsomt for villaksen. Samtidig har vi ingen tid å miste dersom fiske på pukkellaks skal være del av løsningen for å forhindre en invasjon av pukkellaks allerede neste sommer. Statsråden bes redegjøre for regjeringens holdning til ideen om å regulere fiske på pukkellaks for sesongen 2023, og oppgi status for dette arbeidet i departementet.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Pukkellaksen utgjør en stor risiko for skade på villaksbestander og det naturlige biologiske mangfoldet i elvene våre. Forekomsten av pukkellaks i norske elver har økt kraftig siden 2017, og var i 2021 den mest tallrike anadrome fiskearten i Øst-Finnmark. Målet for arbeidet med pukkellaks i årene som kommer, er å begrense gytingen av pukkellaks i Norge mest mulig.
I det videre arbeidet vil vi vurdere alle muligheter for å bekjempe pukkellaksen.
I henhold til Miljødirektoratets handlingsplan mot pukkellaks, er det nedsatt en nasjonal kompetansegruppe som skal utrede effektive tiltak mot pukkellaks i ulike områder og koordinere arbeidet med pukkellaksbekjempelse. Miljødirektoratet har bedt denne gruppa om å vurdere muligheter for uttak av pukkellaks i sjøen. Den nasjonale kompetansegruppa har identifisert at vi mangler kunnskap om pukkellaksens vandringer i sjøen, tetthet, stimadferd, fordeling i tid og rom, og at pågående forskningsprosjekter ikke har dette fokuset. Dette er grunnleggende kunnskap for å kunne vurdere hvilke redskaper og fiskemetoder som kan være effektive og selektive for uttak av pukkellaks i sjøfasen.
Miljødirektoratet samarbeider med Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet for å innhente denne kunnskapen så raskt som mulig. Målet er å samarbeide om å studere pukkellaksens vandringer i felt i 2023. Forsøksfiske kan også være aktuelt. Kompetansegruppen har også vært i kontakt med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering og har god oversikt over den pukkellaksforskningen som næringen selv finansierer.
Et viktig hensyn ved utfisking av pukkellaks er å unngå eller minimere bifangst av atlantisk laks. Fangst i sjøen bidro med ca. 39 000 individer av totalt ca. 150 000 fangede pukkellaks i 2021. Dette er ikke ubetydelig, men det innebar også fangst av ca. 25 000 atlantiske laks i de samme redskapene. Å øke sjøfisket etter pukkellaks med de samme redskapene som i dag er tillatt i sjølaksefisket (kilenot) har en kostnad for villaksen som ikke kan tilrådes. Miljødirektoratet har gitt Vitenskapelig råd for lakseforvalting i oppdrag å vurdere om redskapstilpasninger på kilenøter kan gjøre det mulig å oppnå et mer selektivt fiske på pukkellaks, blant annet ved å redusere maskevidden. En rapport om dette forventes innen utgangen av året.
Så langt vet vi at den mest effektive måten å ta ut mest mulig pukkellaks før gyting, er å fange pukkellaksen i feller idet den vandrer opp i elvene. I havet vandrer pukkellaksen over store områder, og topografien langs kysten gjør det utfordrende å gjøre effektive og konsentrerte uttak av pukkellaks. Derimot opptrer pukkellaksen svært konsentrert både i tid og rom når den skal opp i en elv for å gyte. Uttak i elvene i 2021 viste at det er mulig å ta ut tilnærmet all pukkellaks i en elv, med svært små tap av andre arter. Skånsom manuell sortering i fiskefeller er den beste måten å sikre dette på.
Utgangspunktet for det videre arbeidet mot pukkellaks, er at denne behandles som en fremmed art som skal begrenses, og ikke som en ressurs som skal forvaltes. Jeg er likevel helt enig i at den pukkellaksen som fanges bør utnyttes som matfisk, og at så lite som mulig skal bli til avfall. Erfaringer så langt viser at det er stor interesse for å anvende pukkellaksen både til menneskemat, til dyrefôr, som agn i krabbefisket eller som råstoff i biogassproduksjon. Levendefangst av pukkellaks i fiskefeller er en metode som er svært skånsom med tanke på å oppnå best mulig kjøttkvalitet og ferskt råstoff.
Jeg kan også opplyse om at den nordatlantiske laksevernkonvensjonen (NASCO) på initiativ fra Norge har kommet med en omforent uttalelse om pukkellaks. I uttalelsen vedkjenner alle medlemslandene, inkludert Russland, at pukkellaksen utgjør en trussel for økosystemene i elvene rundt Nord-Atlanteren, og landene har blitt enige om å nedsette en arbeidsgruppe for felles arbeid mot pukkellaks.