Begrunnelse

Helseministeren fortalte Stortinget at EFTA-domstolen har konkludert med at ELTE-utdanningen kvalifiserer til et annet yrke enn det norske psykologyrket. EFTA-domstolen har kun gitt en rådgivende uttalelse der domstolen uttalte seg om den EØS-rettslige tolkningen av regelverket. Domstolen har derimot ikke tatt stillingen til faktum i saken, herunder hvor selvstendig man utøver psykologyrket i henholdsvis Norge og Ungarn.
Det er ingen vesentlig forskjell mellom den gruppen som mottok tilbud om overgangsordning og denne siste gruppen som fremdeles står uten løsning. Deres kompetanse og kvalifikasjoner er identiske, kun uteksamineringstidspunkt er forskjellig. Sistnevnte gruppe, på omtrent 70 studenter, hadde påbegynt studieløpet ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen da Helsedirektoratet uten forvarsel endret godkjenningspraksis.
Disse studentene hadde gode grunner til å fullføre resten av studieløpet, tross praksisendringen. Saken var ikke konkludert i det norske rettssystemet, og studentene hadde på tidspunktet fått fullt medhold av det europeiske overvåkingsorganet ESA i deres åpningsbrev og grunngitte uttalelse. Direktoratets opprinnelige redegjørelse for praksisendring var feilaktig, og direktoratet endret senere forklaring og fikk medhold fra det norske rettssystemet med den nye forklaringen, ikke den opprinnelige som studentene hadde å forholde seg til da de tok avgjørelsen om å fortsette studiene på ELTE. Det var dessuten ingenting ved stortingsvedtak 770 som indikerte at de 70 skulle bli ekskludert fra overgangsordningen, noe Arbeiderpartiet også ga tydelige signaler om i aktuelle tidsperiode gjennom blant annet merknad til Revidert nasjonalbudsjett 2018 (Innst. 400 S (2017–2018)).