Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2297 (2021-2022)
Innlevert: 10.06.2022
Sendt: 10.06.2022
Besvart: 21.06.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Er helseministeren enig i at alle som har kreft med spredning skal få tilbud om offentlig finansiert gentest, og når vil en slik garanti bli innført?

Begrunnelse

Det todelte helsevesenet blir en stadig større utfordring, og fører til at mange pasienter ikke får den medisinske behandlingen de burde fått. Et av områdene der størrelsen på lommeboka har en betydning for behandlingen som tilbys fra det offentlige, er muligheten til å delta på Impress-studien for kreftpasienter som allerede har forsøkt all annen behandling. For å bli med i studien har kreftpasienter betalt for gentester av egen lomme. Selv om testene har ført til at de har fått en ny behandling ved et offentlig sykehus, får de ikke refundert utgiftene de har hatt til gentestene. Det er svært urimelig, og skaper et enda større klasseskille i helsevesenet.
Det er også stor nytteverdi å tilby alle som har kreft med spredning gentest for å kunne gi en målrettet behandling, før kreften har blitt resistent og vanskeligere å behandle. Da kan riktig behandling komme på plass tidlig i kreftforløpet, som kan føre til lengre levetid og friskmelding.
I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil jobbe for «kapasitet til å utføre gentesting tidligere i behandlingsforløpet» som en del av ny Kreftplan. Spørsmålsstiller ønsker svar på hvordan dette skal følges opp av helseministeren, og når Stortinget kan forvente å få denne planen til behandling.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Det er de siste årene lagt ned en betydelig innsats for å bygge opp presisjonsdiagnostikk basert på genpaneltester i spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene fikk i 2018 i oppdrag å sikre etablering og drift av infrastruktur som kan legge til rette for utvikling og bruk av molekylære tester, genpaneler og bruk av biomarkører i forskning og persontilpasset behandling. Nasjonal infrastruktur for presisjonsdiagnostikk (InPreD) innen kreftområdet ble etablert i 2020 i henhold til dette oppdraget. InPreD bidrar til harmonisert diagnostikk og likt tilbud for pasienter nasjonalt gjennom oppgavedeling og kompetansedeling mellom store og mindre sykehus.
Dette er en satsing som er gjort mulig gjennom tilskuddet til persontilpasset medisin i Stortingets bevilgning til spesialisthelsetjenesten, egne prioriteringer i de regionale helseforetakene og ikke minst et sterkt engasjement blant fagfolkene i tjenesten. I statsbudsjettet for 2021 ble det bevilget 45 mill. kroner for å etablere en infrastruktur for kliniske studier som omfatter genetisk presisjonsdiagnostikk. Dette var et tiltak i nasjonal handlingsplan for kliniske studier og som skal bidra til å legge til rette for kliniske studier mtp. innføring av persontilpasset medisin.
Hvilke tester, inkludert gentester, som skal tilbys til hvilke pasienter må imidlertid være basert på et faglig grunnlag, ikke bestemt av oss politikere. Det er per i dag ikke lagt til grunn at alle kreftpasienter skal gjennomføre utvidet diagnostikk med genpaneler fordi nytten av slik diagnostikk i rutineutredning og behandling er usikker for de fleste pasientene.
Representanten Listhaug hevder at pasienter som deltar i Impress-studien har måttet dekke kostnadene med diagnostikk selv. Dette er en stor nasjonal studie som de regionale helseforetakene har finansiert for å prøve ut kreftbehandling i partnerskap med legemiddelindustrien. Pasienter som deltar i studien inkluderes på grunnlag av presisjonsdiagnostikk gjennomført i den offentlige helsetjenesten. Studien har strenge kriterier for inklusjon, avgrenset kapasitet, og et definert utvalg av medikamenter.
Jeg legger til grunn at det i sykehusene gjøres konkrete og individuelle vurderinger av om utvidet diagnostikk med genpaneltesting er aktuelt for den enkelte pasient. I tilfeller hvor det vurderes å være grunnlag for slik utvidet testing skal analysen finansieres av spesialisthelsetjenesten. Dersom pasienter selv har betalt for utredning eller behandling i privat regi, så følger det av Rundskriv I-4/2019 - Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og forholdet til forsvarlighetskravet mm. at behandlende helsepersonell må vurdere behandlingsalternativer ut fra all tilgjengelig informasjon. Informasjon fra privat utredning eller behandling kan ikke avvises per se. All dokumentasjon, uavhengig av hvordan den er innhentet eller hvor den kommer fra, kan brukes av det offentlige, inkludert til å vurdere deltakelse i kliniske studier.
Det er imidlertid viktig å understreke at hvilken vekt ulik informasjon skal ha, er opp til den behandlende lege i det offentlige og de rammene som er satt i den offentlige tjenesten. Kvaliteten på informasjonen vil ofte være avgjørende for hvilken vekt som tillegges og hvordan informasjonen påvirker det videre forløp. For eksempel vil behandlende lege kunne igangsette en alternativ utredning i det offentlige, om vedkommende vurderer at kvaliteten på utredning fra en privat aktør ikke er tilstrekkelig god til å fatte en beslutning. Det er helsepersonellet som behandler pasienten i det offentlige som vurderer hva som er forsvarlig helsehjelp.
Resultater fra privat utredning eller behandling gir ikke rettskrav på bestemte metoder eller legemidler i den offentlige spesialisthelsetjenesten, ei heller deltakelse i kliniske studier. Kravet til likeverdighet tilsier at forsvarlighetsvurderingen skal være lik for like pasienter i den offentlige spesialisthelsetjenesten.
Når det gjelder representantens spørsmål om kreftstrategi, forlenges gjeldende kreftstrategi 2018-2022 Leve med kreft, ut 2023. Ny kreftstrategi vil etter planen legges fram i 2024. Den nye kreftstrategien vil, som tidligere kreftstrategier, utgis av Helse- og omsorgsdepartementet og vil ikke legges fram for Stortinget for behandling. Aktuelle temaer innen kreftområdet som Stortinget skal ta stilling til, vil bli omtalt i ny nasjonal helse- og samhandlingsplan, i den kommende folkehelsemeldingen, eller som sak i de årlige budsjettprosessene.
Utforming av en ny kreftstrategi vil sees i sammenheng med det pågående arbeidet med å revidere den nasjonale strategien for persontilpasset medisin, som skal legges frem i løpet av 2022. Kreftstrategien vil bygge på de føringer som ligger i strategien for persontilpasset medisin innen dette området.