Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2298 (2021-2022)
Innlevert: 10.06.2022
Sendt: 10.06.2022
Besvart: 24.06.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hva gjør statsråden for å sikre en mest mulig effektiv ressursutnyttelse og hindre sløsing av offentlige midler ved håndteringen av flyktningstrømmen fra Ukraina?

Begrunnelse

Det vises til nettsak hos NRK om belegget ved norske asylmottak, publisert den 25.05.22. Ingressen lyder:

«UDI betaler 1,2 milliarder kroner for mottak til ukrainske flyktninger. Pengene betales selv om 65 prosent av plassene står tomme. – Ikke en god kontrakt for UDI, sier ekspert på offentlige anskaffelser.»

https://www.nrk.no/norge/norge-bruker-1_2-mrd.-pa-akuttmottak-_-65-prosent-star-tomme-1.15976893
Spørsmålsstiller har stor forståelse for at flyktningsituasjonen i kjølvannet av krigen i Ukraina er svært uoversiktlig, og at det derfor har vært vanskelig for myndighetene å beregne behovet for asylmottakskapasitet. Det er allikevel ikke slik at situasjonen gir grunn til å inngå kontrakter med vilkår som er ugunstige for staten, med den konsekvens at det sløses med offentlige ressurser. Når det nå har gått en tid siden krigsutbruddet, kan det også være grunn til å dimensjonere mottakskapasiteten i tråd med eventuelle oppdaterte anslag for forventede ankomster. Det bes på denne bakgrunn om en redegjørelse for hva statsråden foretar seg for å sikre at offentlige ressurser brukes på en mest mulig målrettet og effektiv måte, for å forhindre at det sløses med norske skattepenger.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Krigen i Ukraina har ført til at et høyt antall fordrevne har kommet til Norge og et stort behov for en rask oppskalering av mottakskapasiteten. I mars og april kom det om lag 16 000 asylsøkere til Norge fra Ukraina. Basert på erfaringene fra mars og april var det fram til midten av mai en forventning om at Norge ville motta 60 000 asylsøkere bare fra Ukraina i 2022. Utlendingsdirektoratet (UDI) anskaffet et stort antall akuttinnkvarteringsplasser gjennom de første månedene etter at krigen i Ukraina startet. For å ta høyde for usikkerheten i ankomstnivået ble det meste av denne akuttinnkvarteringskapasiteten anskaffet med kortvarige kontrakter med bindingstid på tre måneder, og deretter tre ukers oppsigelsestid. Dette er kortere varighet enn det som er vanlig for asylmottak.
Ankomstnivået i dag tilsier et vesentlig lavere ankomstnivå enn 60 000, selv om antallet fremdeles er på et svært høyt nivå i historisk sammenheng. Anslagene for ankomster i 2022 har gjennom våren gradvis blitt nedjustert til 35 000 fra Ukraina. I tillegg har en høy andel av de fordrevne fra Ukraina valgt å bo privat fremfor i asylmottak, noe som ikke er vanlig for andre grupper asylsøkere, og bosettingstakten er høy.
På denne bakgrunn er det nå ledig kapasitet i mottakssystemet og arbeidet med å nedjustere akuttinnkvarteringskapasiteten har allerede startet. Oppgavene med opprettelse og nedleggelse av asylmottak er delegert til UDI. I dette ligger et ansvar for å tilpasse mottakskapasiteten til det behovet som til enhver tid eksisterer. Dersom det er nedgang i mottaksbefolkningen er det viktig at mottaksplasser bygges ned for å reflektere behovet. Samtidig skal personer som bor i asylmottak sikres en forsvarlig innkvartering. Det er derfor viktig at blant annet hensynet til kvalitet i botilbudet i asylmottak og bosetting balanseres opp mot kostnadseffektivitet ved nedbygging av mottakskapasitet.
På sikt er målet å komme tilbake til en normalsituasjon i mottaksporteføljen. Det er også en rekke andre hensyn som må avveies mot hverandre i en nedbyggingsprosess, slik som hensynet til ankomstberedskap dersom noe uforutsett skjer. Videre vil en svært rask nedbygging av mottakskapasitet f.eks. kunne føre til at mange beboere må flytte mellom ulike mottak på svært kort tid, noe som kan oppleves som krevende for alle involverte. Det kan også skape utfordringer for bosetting av flyktninger dersom en rask nedskalering fører til at beboere flyttes langt unna en kommune hvor det er planlagt bosetting. Departementet har løpende dialog med UDI om nedskaleringstakten gjennom styringsdialogen.