Skriftlig spørsmål fra Liv Kari Eskeland (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2313 (2021-2022)
Innlevert: 11.06.2022
Sendt: 13.06.2022
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Besvart: 21.06.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Liv Kari Eskeland (H)

Spørsmål

Liv Kari Eskeland (H): Ser statsråden at forslaget til ny lov om norske lønns- og arbeidsvilkår kan føre til at mindre gods blir frakta sjøvegen, stikk i strid med den politiske ambisjonen i NTP 2022-2033, om godsoverføring frå veg til sjø og bane?

Begrunnelse

Viser til forslaget til ny lov om norsk lønn i norske farvatn og på norsk sokkel frå regjeringa. I pressemeldinga skriv regjeringa at hovudregelen skal vere «at skip som seiler mellom norske havner skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår».
Intensjon med lovforslaget er å fremme eit rettferdig og sømeleg arbeidsliv i norske farvatn og på norsk sokkel ved å sikre arbeidstakarar på skip norske lønns- og arbeidsvilkår. Høgre er likevel i tvil om lovforslaget treffer formålet, og er bekymra for at det vil føre til at fleire vel vegtransport framfor å frakte sjøvegen. I tillegg kan miljøet påverkast negativt. Når ei reise inn og ut av landet blir kombinert med lasting og lossing i fleire hamner langs kysten, minimerer reiarlaga ballasten. Utan oppdraga innanriks vil det vere behov for meir bruk av ballast, noko som vil gi høgare utslepp totalt. Ved lasting og lossing i fleire hamner blir dessutan utnytta kapasiteten betre og transporten blir meir effektiv.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Det følger av Hurdalsplattforma at regjeringa vil innføre eit krav om norske løns- og arbeidsvilkår i norske farvatn og på norsk sokkel, inkludert offshoreflåten. For skip i kystfart som kommer frå eller skal til utanlandsk hamn, er det foreslått at kravet skal gjelde frå skipet forlét første norske hamn til det anløper siste norske hamn. Det er foreslått avgrensa mot skip som seglar frå ei norsk hamn til ei anna for berre å losse inngåande last eller sette i land passasjerar frå utlandet, eller for å ta om bord utgåande last eller passasjerar som skal til andre land.
Både Menon Economics og Oslo Economics utarbeidde i 2019, på oppdrag frå høvesvis sjømannsorganisasjonane og Nærings- og fiskeridepartementet, rapportar som vurderer sannsynlege konsekvensar av å stille krav om norske løns- og arbeidsvilkår på skip. Begge rapportane peiker på at eit krav om norske løns- og arbeidsvilkår i visse segment vil føre til kostnadsauke som enten må berast av reiarlaget sjølv eller av kundane.
Når det gjeld større bulk- og tanklastar, vil sjøtransport sannsynlegvis oppretthalde sitt konkurransefortrinn vis-à-vis konkurrerande former for transport på land. For stykkgodssegmentet som i dag er i konkurranse med veg og bane, vil ein kostnadsauke likevel kunne innebere ei viss konkurransevriding til fordel for veg og bane. Samstundes kan ein auke i kostnadene føre til auka innflagging til norske registrer, med auke i sysselsettinga av norske og EØS-sjøfolk. Dette fordi konkurranse knytt til lønns- og arbeidsvilkår vil vere mindre avgjerande, og kostnadsfordelen ved å vere registrert i utanlandsk register av den grunn vil bli forholdsvis mindre enn i dag.
Lovforslaget søkjer å balansere omsynet til å fremje norsk skipsfart og konkurransedugleik i ein internasjonal marknad, med omsynet til å sørgje for gode og rettferdige vilkår for arbeidstakarar. Mitt syn er at føremålet regjeringa ønsker å oppnå, nemleg å beskytte arbeidstakarar og motverke låglønnskonkurranse er så viktig at det rettferdiggjer eit slikt krav, også dersom kravet skulle vise seg å føre til noko godsoverføring frå sjø til veg og bane. Eg er og oppteken av å styrkje rekrutteringa til skipsfarta. Rekruttering og kompetanse er viktig element for konkurransekrafta til sjøtransporten som ikkje bør undervurderast.