Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2314 (2021-2022)
Innlevert: 12.06.2022
Sendt: 13.06.2022
Besvart: 30.06.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Finansministeren har tidligere uttalt at drivstoffpriser fra 16 kr/literen og høyere er uakseptable og for høye. Drivstoffprisene har de siste ukene vært mer enn 22 kr literen, og opp mot 28 kr literen. Statsråden kan redusere eller fjerne avgiftene, men ønsker ikke å gjøre det med frykt for renteøkning som begrunnelse.
Kan statsråden avklare om han mener at drivstofforbruket vil øke hvis drivstoffavgiftene reduseres, og om forbruket forventes å være høyere enn tidligere år hvis man innfører lavere avgifter?

Begrunnelse

Drivstoff og strøm er de to største prisdriverne i Norge i år. Prisene er skyhøyt over normalen. Jo høyere disse prisene blir, jo mer mva tar staten inn på omsetningen av varen. Samtidig tjener staten mellom 1 000 til 1 250 milliarder kroner mer enn budsjettert på olje- og gass eksport, samt titalls milliarder mer på strømomsetning. Hvis regjeringen reduserer eller fjerner avgifter, så vil man redusere provenyet til staten litt, og samtidig redusere inflasjonen, altså redusere risiko og behov for renteøkning. Staten drar inn vesentlig større summer på drivstoff og strøm enn budsjettert, og er således solid i pluss på områdene budsjettmessig, og burde dermed ha mer enn nok rom til å redusere de eskalerende prisene ved å fjerne deler eller hele avgiften.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 har ført til global prisøkning på en rekke varer, herunder drivstoff. De økte priser signaliserer økende ressursknapphet og vil bidra til å redusere forbruket på de varene prisene øker.
Norsk økonomi er nå i en markert høykonjunktur. Arbeidsledigheten er på det laveste nivået siden 2008. Sysselsettingen har økt markant de siste månedene, og andelen sysselsatte i befolkningen er på det høyeste nivået siden 2009. Det er økende utfordringer med å rekruttere arbeidskraft i mange bransjer. Antall ubesatte stillinger er på et rekordhøyt nivå.
Regjeringen har prioritert å bruke de store pengene på midlertidige koronatiltak, strømstøtte, styrking av den sivile og militære beredskapen og mottak av personer på flukt fra Ukraina. Vi har også fått på plass et jordbruksoppgjør som legger til rette for matproduksjon i hele landet. For å unngå at finanspolitikken skal bidra til å øke presset i økonomien, har regjeringen lagt vekt på å finne inndekning for de økte utgiftene, uten å gjennomføre velferdskutt eller store skatte- og avgiftsøkninger.
I rentesettingen ser Norges Bank hen til den underliggende prisveksten. Den viktigste indikatoren for underliggende inflasjon er KPI-JAE, som er konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energipriser. Reduserte avgifter, for eksempel redusert veibruksavgift og CO2-avgift, vil ikke redusere dette målet for underliggende inflasjon.
Norske husholdninger har høy gjeld, og økte utlånsrenter vil føre til høyere rentekostnader. En småbarnsfamilie har i gjennomsnitt 3,4 mill. kroner i gjeld. En renteoppgang på 0,5 prosentpoeng vil dermed gi en gjennomsnittlig småbarnsfamilie en økning i de månedlige rentekostnadene på 1 100 kroner etter skatt, og en økning i de årlige rentekostnadene på 13 200 kroner etter skatt. Til sammenlikning vil en fullstendig avvikling av både veibruksavgiften og CO2-avgiften kunne gi en typisk bilist en månedlig kostnadsreduksjon på 450 til 600 kroner og en årlig kostnadsreduksjon på 5 400 til 7 200 kroner. Det er da lagt til grunn en årlig kjørelengde på 15 000 km og et gjennomsnittlig drivstofforbruk på 0,06 liter per km. En ekstra renteøkning vil derfor fort spise opp effekten av selv en kraftig avgiftsreduksjon.
Eventuelle tiltak i møte med høye drivstoffpriser må derfor prioriteres innenfor en samlet ansvarlig økonomisk ramme og vurderes i de ordinære budsjettene. (Regjeringen har i Revidert nasjonalbudsjett 2022 ikke funnet rom til å prioritere reduserte drivstoffavgifter eller andre tiltak i møte med høye drivstoffpriser.) Et flertall på Stortinget har sluttet seg til dette.