Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2315 (2021-2022)
Innlevert: 12.06.2022
Sendt: 13.06.2022
Besvart: 20.06.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Mange land har store ambisjoner om mer fornybar kraftproduksjon inn i kraftnettet, også Norge med satsing på havvind, sol og andre variable kilder. Slik kraftproduksjon er intermittent og fluktuerende, og behøver regulerbar kraft som grunnlast og topplast, samt frekvens og mer.
Medfører større grad av variabel kraftproduksjon større krav til kraftnettet, og gir større prosentvis andel større nettap i kraftoverføringen, og stilles det strengere krav til kraftnettet når fluktuerende kraftproduksjon tilføres i større mengder, på bekostning av regulerbar kraft?

Begrunnelse

Flere land ønsker å øke andelen fornybar energi i kraftmiksen deres betraktelig. Tyskland har ambisjoner om 80% fornybar og variabel kraft innen 2030. Denne kraftproduksjonen utfordrer samtidig kraftnettet.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen har ambisjoner om at rimelig og ren norsk kraft skal gjøre det attraktivt å etablere ny kraftforedlende industri i hele Norge. Vi har stort potensiale for fornybar kraftutbygging. Selv om det fortsatt er mulig å bygge ut eller oppruste vannkraften, ligger mye av potensialet i uregulerbar fornybar kraftproduksjon.
Høyere andel uregulerbar kraft i Norge og våre naboland vil gi nye utfordringer i driften av kraftsystemet. Det vil føre til hyppigere og større endringer i kraftflyt, og til andre flytmønstre enn i dag. Nettets egenskaper må tilpasses de nye forholdene. Mer uregulerbar produksjon vil kunne føre til økt behov for utstyr som bidrar til å holde spenningen stabil. Videre har den regulerbare produksjonen noen fundamentale egenskaper som er viktige for å opprettholde stabil frekvens. I et kraftsystem med mer uregulerbar kraft kan det bli nødvendig å stille krav til funksjonalitet i den nye uregulerbare kraftproduksjonen, og ta i bruk ny teknologi, for å få systemet til å virke slik det skal.
Nettap er blant annet påvirket av hvor mye kraft som skal transporteres, hvor langt, og hvor mange ledninger transporten blir fordelt på. Det gjelder uavhengig av om kraften kommer fra regulerbar eller uregulerbar produksjon. Behovet for nytt nett, og endringen i tap er avhengig av hvor ny produksjon og nytt forbruk blir lokalisert. Vindkraftproduksjon har, til felles med vannkraftproduksjon, at den ikke nødvendigvis kan plasseres i nærheten av forbruket.
Når det gjelder kraftsystemet som helhet er det viktig at vi sikrer tilstrekkelig tilgang på kraft i alle deler av landet og på alle tider av året, også i de kaldeste periodene om vinteren. Med mer uregulerbar produksjon er kraftsystemet mer sårbart for situasjoner med mindre vindkraft eller annen uregulerbar produksjon.
NVE har sammen med Statnett utarbeidet en rapport om effektbalansen i Norge som beskriver mulige utfordringer og tiltak fremover. Konklusjonen er at Norge med sin fleksible vannkraft har et godt utgangspunkt til å håndtere svingninger i kraftsystemet, men at vi må ha økt bevissthet om et større behov for fleksibilitet i kraftsystemet fram mot 2030. Samtidig er det slik at økt kraftforbruk og -produksjon generelt vil kreve oppgradering av overføringsnettet.