Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2463 (2021-2022)
Innlevert: 14.06.2022
Sendt: 27.06.2022
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 01.07.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden tar initiativ til å rydde opp og sørge for at byråkratiet ikke er så firkantet at man ikke får beholde eller kjøpe hjelpemiddelet (stolen), fordi regelverket sier at kommunen ikke kan bruke den i institusjonen, fordi den heller skal heller kastes?

Begrunnelse

Undertegnede har vært i kontakt med familien til en mann på snart 96 år, som har fått hjelpemidler i boligen sin. Blant annet fikk han en stol for noen år siden, som han bruker både om dagen og når han sover. Mannen er flyttet til et sykehjem, og ville gjerne ta med seg stolen. Da oppsto håpløshetene for familien, som fikk beskjed fra hjelpemiddelsentralen om at det ikke var mulig å ta med seg stolen, fordi det i regelverket sier at stolen skal kastes og resirkuleres når han ikke lenger kan bruke den hjemme. Mannens familie har prøvd å både beholde og kjøpe stolen, og prøvd å få den med over til kommunen, men til ingen nytte. Svaret var at det var umulig for hjelpemiddelsentralen å si ja til dette, og kommunen hadde ikke råd til å kjøpe en ny lignende stol.
Sånn virker et system som har vanntette skott og hvor fornuft og løsningsorientering ikke er til stede, siden det er slik at det er NAV som har ansvar så lenge han bor hjemme, og sykehjemmet som overtar ansvaret når han flytter inn på sykehjemmet. For både undertegnede, og de fleste andre, fremstår det både som svært rigid, firkantet og uforståelig at mannen ikke får lov til å beholde stolen han har brukt i flere år, fordi hjelpemiddelsentralen insisterer på å kaste den, fremfor at mannen skal dra nytte av den.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Arbeids- og velferdsetaten låner ut eller gir stønad på annen måte til hjelpemidler mv. til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet etter folketrygdloven kapittel 10 til personer som har varig behov (over 2 år) pga. sykdom, skade eller lyte. Retten til hjelpemidler fra folketrygden faller bort i den utstrekning ytelsene kommer inn under ansvarsområdet i annen lovgivning (folketrygdloven § 10-8).
Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c, har kommunen ansvar for helse- og omsorgstjenester som plass i institusjon, herunder sykehjem. I slike institusjoner vil kommunen være ansvarlig for de fleste hjelpemidler som er nødvendig for å kunne yte den pleie og forpleining som normalt ytes. Dette gjelder også der behovet har en varighet på over 2 år.
Utstyr som brukes i behandling, trening og oppøving av funksjoner, eller i den forpleining og service som helseinstitusjonen normalt bør yte ovenfor den enkelte, er ordinært institusjons-utstyr. Utgiftene til dette forutsettes dekket over institusjonens driftsbudsjett. Denne type hjelpemidler skal derfor returneres til NAV hjelpemiddelsentral når bruker flytter fra eget hjem til langtidsopphold i sykehjem.
Det finnes imidlertid noen unntak. Hjelpemidler som NAV hjelpemiddelsentral fortsatt har ansvaret for, er for eksempel hjelpemidler som rullestoler, syn- og hørsels- talehjelpemidler som er tilpasset individuelt til den som skal benytte hjelpemidlet.
Jeg har vært i kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet. De kjenner ikke til enkeltsaken, så de kan ikke kommentere hva som er årsaken i dette konkrete tilfellet. Men ut fra beskrivelsen i begrunnelsen for spørsmålet, kan det se ut som det dreier seg om en løftestol, som er en «godstol/hvilestol» med oppreisingsfunksjon. Løftestoler er stort sett ansett som ordinært institusjonsutstyr, da de ikke er individuelt tilpasset en enkelt bruker.
Dersom et hjelpemiddel skal kasseres, er det forståelig at det kan virke noe rigid at man ikke kan få overta det. Årsaken er at NAV Hjelpemiddelsentral håndterer utrangering, kassasjon og avhending etter logistikkrutiner som skal sikre riktig behandling med tanke på miljø, sikkerhet og ressursbruk. Storparten av alle hjelpemidler som tilbakeleveres blir vurdert for gjenbruk.
Hvorvidt NAV hjelpemiddelsentraler velger å kassere et hjelpemiddel, er dessuten en beslutning som bygger på faktorer som hygiene, manglende funksjon eller dårlig teknisk standard som krever uforholdsmessig høy ressursbruk å sette tilbake til utlånbar skikk. Ved kassasjon demonteres kritiske og kostbare deler av enkelte hjelpemidler slik at delene kan brukes som reservedeler ved fremtidige service- og reparasjoner. Sikkerhetsaspektet går på at NAV hjelpemiddelsentral har et ansvar for å følge opp sine hjelpemidler og sørge for at de ikke er til fare for personer som er avhengige av hjelpemidler for å fungere i dagliglivet.