Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2386 (2021-2022)
Innlevert: 17.06.2022
Sendt: 20.06.2022
Besvart: 24.06.2022 av landbruks- og matminister Sandra Borch

Lan Marie Nguyen Berg (MDG)

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): 450 000 tonn mat kastes hvert år. Litt over halvparten kastes i dagligvarehandelen, industrien, grossistleddet, servering og offentlig sektor. Økte priser gjør at mange i Norge som fra før har lite har fått enda mindre å rutte med. En matkastelov ville bidratt til å redusere sløsingen av dyrebar mat, samtidig som de som har minst ville fått bedre tilgang til mat. En undersøkelse fra TooGoodToGo viser at 84 % av forbrukere ønsker seg en matkastelov.
Hvorfor prioriterer ikke regjeringen arbeidet med matkastelov høyere?

Begrunnelse

I følge Matvett kastes rundt 450 000 tonn mat i Norge hvert år, tilsvarende nesten 85 kilo per innbygger. Dette kunne gitt mat til mer enn én million mennesker og verdien av denne maten er på over 22 milliarder kroner. Bransjeavtalen sier at vi skal nå 50 % reduksjon av matsvinnet innen 2030, men nedgangen i matsvinn har kun vært på 9,5 % fram til 2020 og vi ligger langt på etterskudd for å nå målene våre. I tillegg ligger vi milevis unna å nå klimamålene våre, der reduksjon i matsvinn kan bidra til raske kutt.
Dagens situasjon med krig i Ukraina, høye energipriser og geopolitisk uro bidrar til å forsterke viktigheten av å ta vare på ressursene vi har. Krigen i Ukraina fører til økte matpriser i mange land da Ukraina står for en stor andel av matproduksjonen som går til utviklingsland. Økt matetterspørsel og færre produsenter vil gjøre at prisene øker. MDG har vært ute og hentet erfaringer fra over 1000 innbyggere. Deres innspill viser at mange er bekymret for prisøkningen i samfunnet, også på mat. Flere henviser til at de ønsker å kjøpe sunn og miljøvennlig mat, men på grunn av økte matvarepriser og andre prisøkninger i samfunnet, finner de det vanskelig. I følge en ny undersøkelse av TooGoodToGo ønsker 84 % av forbrukerne seg en matkastelov. Miljøorganisasjonen Framtiden i Våre hender har på kort tid samlet nærmere 26.000 underskrifter for en slik lov. Det er ingen tvil: forbrukerne ville tatt imot en matkastelov med åpne armer.
I Hurdalsplattformen lover regjeringen å utarbeide en matkastelov, men det er enda ingen tegn etter loven.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Bransjeavtalen for reduksjon av matsvinn er vårt viktigste virkemiddel for å nå FNs bærekraftsmål nr. 12.3 om at Norge skal halvere matsvinnet per innbygger innen 2030. Avtalen er undertegnet av politikere fra fem departementer og 12 organisasjoner som representerer hele matverdikjeden fra primærnæringen til matindustrien. Det gode samarbeidet mellom det offentlige og private har sikret resultater, selv om vi ikke er i mål ennå.
Bransjeavtalens første hovedrapporteringen på matsvinn ble lagt frem i desember 2021. Den viste at i Norge ble det i 2020 kastet nesten 10 prosent mindre mat enn i 2015.
Nå som det er rapportert på matsvinnet fra primæringen til forbrukeren, gir det oss bedre mulighet til å finne årsakene til matsvinnet i hele verdikjeden. Hvis vi finner årsakene, kan vi identifisere og gjennomføre tiltak mot matsvinnet i hele verdikjeden. Det er viktig at hele verdikjeden samarbeider for å finne ut av dette. Erfaringen så langt er at god dialog på tvers av bransjer og sektorer, og et tett samarbeid mellom det offentlig og private, er avgjørende for å lykkes. Eksempelvis har avtalepartene i jordbruksoppgjøret gitt Landbruksdirektoratet et oppdrag å utarbeide mer utfyllende kunnskapsgrunnlag om årsaker til matsvinn og foreslå tiltak for å redusere matsvinnet innen grøntsektorens primærledd.
Når det gjelder matkastelov, er det fortsatt behov for å vurdere hvordan en eventuell matkastelov bør innrettes for å bidra til måloppnåelse. Her har vi ikke konkludert ennå. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om arbeidet på egnet måte.