Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2399 (2021-2022)
Innlevert: 20.06.2022
Sendt: 20.06.2022
Besvart: 28.06.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Hva gjør statsråden for å korte ned ventetiden for barn og unge som trenger psykisk helsehjelp?

Begrunnelse

Ifølge Prioriteringsforskriften skal det settes en frist for når en pasient som har rett til nødvendig helsehjelp senest skal kunne få den hjelpen hen trenger. Fristen skal ikke overstige 65 virkedager for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet.
Psykisk uhelse er en stor helseutfordring blant barn og unge, og mange opplever å ikke få den hjelpen de trenger.
Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, fortalte i en NRK-sak fra 5. juni at barn og unge er sykere og flere enn før, og at når de først skal få hjelp er behandlingsforløpet mye mer komplisert og langvarig, fordi de kommer for sent inn.
Barn og unge som trenger psykisk helsehjelp, skal få det. Man kan ikke trykke på en pauseknapp i 65 virkedager i en psykisk helsekrise eller vente med livet til man er psykisk “frisk”.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg deler representanten Bastholms bekymring for ventetidene for barn og unge som trenger psykisk helsehjelp, og kan forsikre om at denne regjeringen har psykisk helse som et av sine viktigste innsatsområder.
Selv om det har vært stor oppmerksomhet om å skjerme sårbare grupper under pandemien, har vi dessverre opplevd en økning i psykiske plager og nedgang i livskvalitet. Flere har opplevd ensomhet og utenforskap, og flere har hatt behov for psykisk helsehjelp enn tidligere. Antall henvisninger til psykisk helsevern for barn og unge var 25 prosent høyere i første tertial 2022, sammenliknet med samme periode i 2019. Flere henvises også med alvorligere lidelser enn tidligere. Det er imidlertid en nedgang i antall henvisninger fra samme periode i fjor. Det har også vært en viss økning i psykiske helseproblemer blant unge forut for pandemien, særlig når det gjelder spiseforstyrrelser.
Den økte pågangen fører også til at ventetidene øker. Gjennomsnittlig ventetid til oppstart av helsehjelp i psykisk helsevern var 52 dager i første tertial 2022. Det er en økning på fire dager fra samme periode i fjor. Samtidig får også flere hjelp. I årets første fire måneder fikk over 46 000 barn og unge helsehjelp i psykisk helsevern. Det er en økning på seks prosent fra samme periode i fjor.
Det er mange dyktige og dedikerte fagfolk og ledere som strekker seg langt for å gi behandling og hjelp til barn, unge og deres familier. Dette har blant annet blitt særlig tydelig under pandemien, hvor tjenestene har strukket seg langt for å møte det økte behovet. Fagfolkene er den aller viktigste ressursen for å gi god hjelp til personer med psykiske vansker og lidelser. Å utdanne, rekruttere og beholde helsepersonell til et sterkt offentlig helsevesen er derfor en våre viktigste oppgaver framover. Vi har nedsatt en helsepersonellkommisjon som skal skaffe kunnskapsgrunnlag for å iverksette treffsikre tiltak.
Det er også behov for å forebygge psykiske vansker og styrke tilbudet både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse vil være viktig for å styrke både kapasitet og kvalitet i tjenestene. I planen skal vi fokusere både på det helsefremmende og forebyggende arbeidet, med mer tilgjengelig og nær hjelp, samt på tilbud til dem med alvorlige og sammensatte utfordringer.
Vi har også varslet at vi vil styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten og dette arbeidet vil blant annet inngå som en del av opptrappingsplanen for psykisk helse. Regjeringen vil i tillegg øke befolkningens kompetanse om ivaretakelse av psykisk helse. Dette er viktige grep som viser at vi vil sørge for bedre tilgjengelighet og tidligere hjelp for personer med psykiske helseutfordringer.
Vi har allerede begynt satsningen: I budsjettet for i år har vi økt driftsbevilgningene til sykehusene med om lag 2,4 milliarder kroner. Av dette er 350 millioner kroner en ren økning i grunnfinansieringen, som blant annet skal legge til rette for økt behandling i psykisk helsevern for barn og unge. Det er i år også bevilget om lag 350 millioner kroner som blant annet går til å styrke lavterskel helsetiltak og til nye samarbeidsteam (FACT-, ACT- og FACT ung-team). Barn og unge er prioritert.
Regjeringen har videre bedt sykehusene om å legge til rette for at alle som henvises til psykisk helsevern barn og unge skal få tilbud om en vurderingssamtale. Dette kan bidra til at man raskere får en vurdering av sine behov og hjelp videre til rett sted, enten i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen.