Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2400 (2021-2022)
Innlevert: 20.06.2022
Sendt: 20.06.2022
Besvart: 01.07.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Hva gjør statsråden for å forhindre at kommuner kan gjøre inngrep i naturområder med høy verdi med statsforvalterens velsignelse, som i tilfellet salamanderdammen i Vestby kommune?

Begrunnelse

I 2011 ble et viktig habitat for salamandere i Vestby kommune omregulert til næring. De rødlista salamanderne ble flyttet til en ny lokalitet - en prosess som tok tre år.
Biologen som gjennomførte flyttingen i 2011 har karakterisert resultatet som en suksess og Todammen for en av de ti viktigste amfibielokalitetene i Norge. Den er hjem for fem av Norges seks amfibiearter, hvorav to er rødlista, og dammen er helt sentral i forbindelsen mellom de andre dammene i området.
Nå har kommunen tenkt å flytte salamanderne igjen. De har kjøpt skogseiendommen for å stykke den opp og selge den videre til næringsaktører. Tomta er ikke ferdig regulert, men kommunen har likevel gått inn i området med tunge skogsmaskiner og fjernet vegetasjon, slik at habitatet i dag er ødelagt.
Kommunen har altså rasert lokaliteten først og så sendt saken over til Statsforvalteren, som på sin side sier at “tiltaket ikke får negative konsekvenser for arter og naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse”. Men Statsforvalteren har ikke dokumentasjon på hvordan området var før kommunens inngrep.
Naturvernforbundet sentralt har 12.05.2022 anmeldt Vestby kommune for naturkriminalitet på grunn av inngrepene ved dammen. Saken er under etterforskning. Men amfibienes habitat er ødelagt, og lokale representanter for Naturvernforbundet har bare klart å finne igjen én av froskeartene på stedet.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Den konkrete saken i Vestby kommune gjelder et område som er avsatt til næring i kommuneplanens arealdel. Det pågår nå arbeid med reguleringsplan for dette området. Ettersom det er en pågående planprosess, vil jeg være varsom med å uttale meg nærmere om saken. Jeg ønsker likevel å oppklare sitatet fra Statsforvalteren som stortingsrepresentanten viser til. Dette ser ut til å være hentet fra korrespondanse mellom Statsforvalteren og kommunen om foreslått nytt kompensasjonsområde utenfor planområdet. Det gjelder dermed ikke den allerede eksisterende erstatningsdammen. Statsforvalterens uttalelse til høring av planprogrammet ligger offentlig tilgjengelig på kommunens hjemmesider.
Når det gjelder ivaretakelse av viktige naturområder generelt, er god arealforvaltning avgjørende. Det er kommunene som forvalter størsteparten av Norges arealer gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Dette innebærer at kommunene også har et stort ansvar for å ivareta nasjonale og vesentlig regionale miljøinteresser i sine planer. Samtidig kan flere hensyn gjøre seg gjeldende i en plan, og det er kommunen som gjør avveiningen mellom dem.
Statsforvalterne bidrar til ivaretakelse av miljøverdier gjennom deltakelse i planprosessene, blant annet ved å gi høringsuttalelser. I tillegg kan statsforvalterne fremme innsigelse til planer som er i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale miljøverdier. Dersom det fremmes innsigelse, kan en plansak i ytterste fall gå til endelig behandling i Kommunal- og distriktsdepartementet. Hvis innsigelsen er begrunnet i miljøverdier, vil Kommunal- og distriktsdepartementet involvere Klima- og miljødepartementet i saken.
For å tydeliggjøre hva som anses som nasjonale og vesentlige regionale miljøinteresser, har Klima- og miljødepartementet utarbeidet et eget rundskriv, T-2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis. Dette rundskrivet skal legges til grunn for miljøforvaltningens innsigelsespraksis. Rundskrivet bidrar dermed til en enhetlig forvaltningspraksis og gir økt forutsigbarhet for kommunene i deres planlegging.
Regjeringen er videre opptatt av å styrke kunnskapen om natur og øke bevisstheten om arealbruk slik at kommunene har gode forutsetninger for å ivareta viktig natur. Dette inkluderer for eksempel kartlegging av natur og bedre veiledning. Vi vil også utvikle et naturregnskap som vil gi oss god kunnskap om naturens utvikling og verdi. For å ta vare på naturen må vi ha bedre kunnskap om hvor mye natur vi har, hvilken tilstand den er i, og hvilke tjenester den leverer. Jeg vil også få vise til at Klima- og miljødepartementet har en egen tilskuddsordning for kommuner som ønsker å lage en egen kommunedelplan for natur. Å utarbeide en slik plan gir kommunene økt kunnskap om naturverdier i egen kommune, og er samtidig et nyttig verktøy til bruk i senere arealplanlegging.