Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2424 (2021-2022)
Innlevert: 21.06.2022
Sendt: 22.06.2022
Besvart: 29.06.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Skal de midlertidige tilpasningene regjeringen la fram for Stortinget i Prop. 107 L forstås slik at NAV ikke kan gi støtte til opplæring på en folkehøyskole i ett år etter en konkret vurdering?

Begrunnelse

Ifølge Aftenposten 21. juni har NAV Vestre Aker tolket regelverket knyttet til vilkårene for å få introduksjonsstøtte slik at en 19 år gammel ukrainsk borger med oppholdstillatelse gitt på bakgrunn av midlertidig kollektiv beskyttelse, ikke kan få støtte til å gå på folkehøyskole.
NAV begrunner vedtaket med endringer gjort i Prop. 107 L om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina, og mener at regelen som korter ned introduksjonsprogrammet til seks måneder med mulighet til forlengelse i ytterligere seks måneder innebærer at de ikke har anledning til å gi introduksjonsstøtte i ett år. Videre mener NAV at formålet med introduksjonsprogrammet er et annet enn formålet med folkehøgskole fordi det ikke er eksamensrettet opplæring.
Formålet med tilpasningene i proposisjonen er å legge til rette for at ukrainere med midlertidige kollektiv beskyttelse raskt kan komme i arbeid eller utdanning og gis et meningsfylt opphold i den perioden de skal være i Norge. Opphold på en skole hvor eleven lever med jevnaldrende og hvor formålet er å drive allmenndanning og folkeopplysning, må kunne sies å være en effektiv måte å sikre kunnskaper innenfor norsk og samfunnskunnskap, og kvalifisere til arbeidsliv.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: De midlertidige reglene i integreringsloven for personer som har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse gir økt fleksibilitet på flere områder. Bakgrunnen er ønsket om at denne gruppen raskt kommer i arbeid eller annen aktivitet.
Personer som har midlertidig kollektiv beskyttelse har rett, men ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogram. Programmet skal minst bestå av arbeids- eller utdanningsrettede elementer og et språktilbud. Kommunene har stor grad av skjønn i utformingen av introduksjonsprogrammet og det er mange veier til å oppnå et sluttmål for programmet. Sluttmålet kan settes selv om det ikke er helt klart at deltakeren vil kunne oppnå målet uten en forlengelse av programmet.
Introduksjonsprogrammet er rettet mot å styrke den enkeltes formelle kompetanse og overgang til arbeid. Folkehøgskoler gir ikke formell kompetanse og kan etter dagens regler ikke utgjøre innholdet i introduksjonsprogrammet. Unge fordrevne fra Ukraina kan ha nytte og glede av et år på folkehøgskole. Ettersom de ikke har ikke plikt til å delta i introduksjonsprogram, kan de takke nei til programmet og benytte seg av lånekassens ordninger hvis de ønsker å gå på folkehøyskole. Flyktningstipend gis kun til dem som tar videregående opplæring eller grunnskoleopplæring for voksne, men personer som har midlertidig kollektiv beskyttelse kan få stipend og lån etter samme regler som gjelder for norske studenter. Kostnaden for å gå ett år på folkehøgskole er mellom 85 000 og 169 000 kroner, og for skoleåret 2022/2023 kan man få utbetalt inntil 117 170 kroner fra Lånekassen.