Tobias Drevland Lund (R): Mener justis- og beredskapsministeren at det er forenelig å stramme inn på visumreglene for russere med å beskytte russere som forfølges på grunn av sin motstand mot krigen i Ukraina eller motstand mot Putins regime?
Begrunnelse
UDI informerte i slutten av mai Justis- og beredskapsdepartementet om at visumreglene for russere til Norge skal strammes inn. Utenriksdepartementet ble også informert og mente at det ville være en riktig avgjørelse. Begrunnelsen for denne innstrammingen opplyses å være at ti ganger så mange russere har søkt asyl hittil i 2022, sammenlignet med hele 2021.
Den enorme økningen i antallet russere som har søkt asyl i Norge i år må sees som en direkte konsekvens av Putin og Russlands brutale og folkerettsstridige krig mot Ukraina, som snart går inn i sin femte måned.
Russisk motstand mot krigen internt i Russland, samt den russiske fredsbevegelsen, holder en viktig nøkkel ikke bare i kampen mot krigen, men også i kampen mot Putins regime. Kampen den russiske fredsbevegelsen kjemper er sentral for å svekke Russlands krigføring og russiske soldaters kampvilje. Men denne kampen har blitt mye vanskeligere for russiske borgere i Russland. I det autoritære diktaturet under Putin slås det fryktelig hardt ned på enhver form for motstand mot krigen med strenger sanksjoner, som opptil 15 år i fengsel for å omtale krigen på en måte som ikke samsvarer med myndighetenes syn. Dette går ut over alle fra menneskerettighetsaktivister, journalister, kunstnere til lærere, byråkrater og “mannen og kvinnen i gata“.
Det er allerede vanskelig for russiske borgere å søke visum inn i Schengenområdet. Når UDI nå vil stramme inn visumreglene for russiske borgere gjør de det vanskeligere. Russere som flykter fra forfølgelse i Russland har også rett til å søke asyl i Norge.
Norske myndigheter burde heller støtte opp om russere som flykter fra det brutale Putinregimet grunnet sin krigsmotstand og kamp mot myndighetenes menneskerettsbrudd, fremfor å gjøre det vanskeligere for dem å komme til Norge.