Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2432 (2021-2022)
Innlevert: 22.06.2022
Sendt: 23.06.2022
Besvart: 28.06.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Gjør slike medieoppslag inntrykk på statsråden?

Begrunnelse

I flere medieoppslag i det siste ropes det varsko om tilstandene innen psykisk helsevern. I sak i NRK 20. juni kan vi lese at Finnmarksykehuset har sendt inn varsel på seg selv til Statsforvalteren om uforsvarlig drift og at de har sett seg nødt til å innføre inntaksstopp. Ventetidene for akutt oppfølging er 6-8 uker, og det mangler kvalifisert personell til å følge opp pasientene. Dette kan være dødelig for mange pasienter med høy selvmordsrisiko. Akutt er akutt også for psykisk syke.
I en annen sak i NRK 19. juni, slakter fagfolk tilbudet til traumepasienter og frykter liv kan gå tapt. Gapet i virkelighetsoppfatning er stort, mens norske helseforetak synes å mene behandlingstilbudet for folk med alvorlige traumer er godt nok lokalt og regionalt, med unntak av Finnmarkssykehuset som varsler på seg selv, frykter en rekke leger og andre fagfolk for liv og helse. Psykologspesialist Arne Blindheim uttaler:

«Jeg har 25 års erfaring med personer som har vokst opp med vold, overgrep og omsorgssvikt. Generelt sett kan jeg si at de får for lite hjelp. De trenger hjelp over mange år. Tilbudet blir altfor lite og altfor dårlig (...). Om du har en kreftdiagnose vil det stå et stjernelag klart for deg. Det samme gjelder ikke traumepasienter. Det er en vits. Dette er mennesker som lider hele døgnet.»

I en tredje sak i NRK, 5. juni, slår fagforeninger alarm om uforsvarlige ventetider i barne- og ungdomspsykiatrien. Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, sier i artikkelen at hvem som får hjelp blir et helselotteri, og at når de først får hjelp så er behandlingsforløpet mye mer komplisert og langvarig, fordi barn og unge har blitt sykere i helsekøen. Statsråden siteres i saken med:

«De som trenger hjelp, skal få det. Da er det svært beklagelig hvis noen som trenger hjelp opplever lang ventetid.»

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg deler bekymringen for utfordringene som løftes frem i de ulike artiklene og det gjør inntrykk å lese og lytte til erfaringer fra enkeltpersoner, fagfolk, organisasjoner og tjenestene.
I artiklene vises det til utfordringer knyttet til personellmangel, ventetider og mangel på ulike typer behandlingstilbud. Dette er noen av de utfordringene som også ligger til grunn for arbeidet med den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse, som vi allerede er godt i gang med.
I opptrappingsplanen for psykisk helse vil vi arbeide med både det helsefremmende og forebyggende arbeid, med mer tilgjengelig og nær hjelp av god kvalitet og med et bedre tilbud til dem med alvorlige og sammensatte utfordringer.
Den viktigste ressursen for å gi god og tidlig hjelp til personer med psykiske vansker og lidelser er fagfolkene. Å utdanne, rekruttere og beholde helsepersonell til et sterkt offentlig helsevesen er derfor en våre viktigste oppgaver framover. Vi har nedsatt en helsepersonellkommisjon som skal skaffe kunnskapsgrunnlag for å iverksette treffsikre tiltak.
Representanten trekker særlig fram tilbudet til personer utsatt for traumer. Dette er et relevant tema å se nærmere på i både ny opptrappingsplan for psykisk helse og i ny opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Det har over flere år blitt bevilget midler over statsbudsjettet til implementering av kunnskapsbaserte traumebehandlingsmetoder i spesialisthelsetjenesten. I 2022 er det bevilget 7,7 mill. kroner til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) for implementering av traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). TF-CBT er nå implementert i 79 prosent av landets BUP-er og vedlikeholdsplaner er utviklet for disse. I 2022 er det videre bevilget 5,8 mill. kroner til implementering av kunnskapsbasert traumebehandling i psykisk helsevern for voksne. Totalt har 413 terapeuter fra 47 allmennpoliklinikker og syv ruspoliklinikker fått opplæring så langt, noe som utgjør ca. 30 prosent av klinikkene. Det foregår også en utprøving av trinnvis TF-CBT i kommunene i regi av NKVTS. Dette er en pilot hvor det er gjennomført opplæring av terapeuter og rekrutering av foreldre/barn, kliniske intervjuer om erfaringer med behandlingen, og det utvikles en rapport med oppsummering av piloten og skisse til videreføring.
Opptrappingsplan for psykisk helse skal legges fram i løpet av 2023, men vi har allerede begynt satsingen på psykisk helse: I budsjettet for i år har vi økt driftsbevilgningene til sykehusene med om lag 2,4 milliarder kroner. Av dette er 350 mill. kroner en ren økning i grunnfinansieringen, som blant annet skal legge til rette for økt behandling i psykisk helsevern for barn og unge. Det er også bevilget om lag 350 mill. kroner til blant annet å styrke lavterskel helsetiltak og til nye samarbeidsteam (FACT-, ACT- og FACT-ung-team). Barn og unge er prioritert.
I revidert nasjonalbudsjett har vi satt av midler til å starte piloteringen av en folkehelsekampanje for psykisk helse, ABC for god psykisk helse, som handler om å gjøre noe aktivt, gjøre noe sammen med andre og å gjøre noe meningsfylt. Målet er å øke befolkningens kompetanse om psykisk helse, fremme god psykisk helse og forebygge psykiske plager og lidelser. Planen er at piloten skal gjennomføres i perioden 2022 og ut 2024.
Det er mange forbedringsområder, og det er behov for å styrke både kapasitet og kvalitet. Men jeg er ikke enig i at det er krise i det psykiske helsetilbudet. Jeg vil særlig fremheve den jobben som gjøres av de mange dyktige og dedikerte fagfolkene og lederne rundt om i landet. De strekker seg langt for å gi behandling og hjelp til barn, unge, voksne og deres familier. Dette har blant annet blitt særlig tydelig under pandemien. Og det finnes mange gode tilbud om hjelp og behandling hvis man har behov for psykisk helsehjelp. Dette er viktig å løfte frem, slik at personer med psykiske lidelser og deres pårørende søker hjelp dersom de har behov for det. Samtidig skal vi jobbe for å gjøre tilbudene enda bedre og mer tilgjengelige fremover.