Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2437 (2021-2022)
Innlevert: 23.06.2022
Sendt: 23.06.2022
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Besvart: 30.06.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Vil statsråden sørge for å lokalisere og kartlegge alle dumpefeltene for kjemiske stridsmidler i Skagerrak, undersøke og overvåke helse- og miljørisikoen og legge en plan for håndteringen av disse?

Begrunnelse

I flere år har det vært kjent at de allierte etter annen verdenskrig fikk tillatelse til å senke tonnevis med utrangerte fartøy med kjemiske stridsmidler og ammunisjonkjemiske våpen utenfor Norges kyst i årene etter krigen. Disse ble senket blant annet 40 km sør for Arendal, i et område med areal på ca. 14x4 km. Blant de farlige stoffene som ble dumpet, var stridsmidlene sennepsgass, arsenholdige stridsmidler, tabun mv.
I tillegg til dette er det dumpefelt for ammunisjon og eksplosiver flere steder langs Sørlandskysten, herunder utenfor Kristiansand og Lillesand.
Norge har per i dag ikke oversikt over store mengder kjemiske stridsmidler i egne havområder. Totalt anslås det av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) at 168 000 tonn kjemiske våpen ble senket i Skagerrak etter krigen. Selv om skipene ligger på et dyp mellom 600 og 700 meter ser både FFI og Kystverket visse risikoer med plasseringen.
Forsvarets forskningsinstitutt har utført undersøkelse av forurensning fra eksplosiver og tungmetaller i vann. Rapporten påpeker særlig bekymring omkring miljøgifter og eksplosiver.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Slik representant Thorsvik viser til, ble det dumpet store mengder kjemiske stridsmidler og ammunisjonkjemiske våpen utenfor Norges kyst i årene etter 2. verdenskrig. Særlig i Skagerrak, i et område på 600-700 m. dyp sørøst for Arendal, ble det senket utrangerte fartøy med ulike kjemiske stridsmidler. FFIs anslag er at det ble dumpet 168 000 tonn ammunisjon, målt i total ammunisjonsvekt, og at det faktiske innholdet av kjemiske stridsmidler er omtrent 41 000 til 48 000 tonn.

Det har vært gjennomført kartlegging og undersøkelser av dumpefeltet i Skagerrak utenfor Arendal i flere omganger. I 1989, 2002 og 2009 ble deler av dumpefeltet kartlagt, og det ble lokalisert skipsvrak utenfor det som er avmerket som dumpefelt i da gjeldende sjøkart. Tilstanden på skipsvrakene ble undersøkt og var varierende, fra helt intakte til delvis ødelagte med store mengder kjemisk ammunisjon spredt på sjøbunnen rundt enkelte vrak. Prøvetaking av sedimenter i 2002 viste noe forhøyede verdier av arsen og spor etter sennepsgass i enkelte av prøvene. Generelt ble det vurdert at de kjemiske forbindelsene som ble funnet hadde liten eller ingen miljøeffekt.

På oppdrag fra Kystverket gjennomførte Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i 2015-2016 kartlegging av dumpefeltet for å lokalisere alle skipsvrak som var en del av etterkrigstidens dumping. Omtrent 450 km2 sjøbunn ble avsøkt med undervannsdrone, og det ble funnet 54 skipsvrak. 36 av disse vurderes å være del av dumpingen av stridsmidler. Etter gjennomgang av arkiver etter 2. verdenskrig er det estimert at disse 36 skipsvrakene inneholder mellom 41 000 og 48 000 tonn kjemiske stridsmidler. Estimatet er usikkert.

Det har vært usikkert om skip som ble senket utenfor Lista, blant annet krysseren Leipzig, også hadde kjemisk ammunisjon om bord. Ut fra FFIs litteraturgjennomgang er det overveiende sannsynlig at disse skipene ikke hadde slik ammunisjon om bord da de ble senket. Dumpefeltet utenfor Arendal er derfor sannsynligvis den eneste lokasjonen i norske farvann der større mengder kjemiske stridsmidler er dumpet. Som følge av undersøkelsen i 2015-2016 er avmerket dumpeområde (fareområde) i sjøkart utvidet og oppdatert slik at det samsvarer med den faktiske plasseringen til de aktuelle vrakene.

Dersom mennesker eller vannlevende organismer kommer i direkte kontakt med de dumpede stridsmidlene, kan stridsmidlene utgjøre en risiko for liv og helse. De dumpede stridsmidlene befinner seg på 600-700 m. dyp, og det er først og fremst fiskere som fisker med bunnslepende redskap som kan komme i direkte kontakt med dem. For å redusere risikoen for skader, har Kystverket utarbeidet en egen veileder til norske fiskere ved funn av kjemiske stridsmidler. Målet med veilederen er å sette fiskere i stand til å håndtere farer fra dumpet ammunisjon. Veilederen gir også informasjon om geografisk lokalisering av dumpefeltene og om de ulike formene for kjemiske stridsmidler som er dumpet. Kystverket har gjennomført informasjonsmøter med lokale fiskeriorganisasjoner og myndigheter i det aktuelle området.

Kystverket har videre gjort vurderinger av miljørisiko forbundet med de dumpede stridsmidlene. Kjemiske stridsmidler er meget giftige for vannlevende organismer som kommer i direkte kontakt med dem. Når stoffene løses i vann, brytes de imidlertid ganske raskt ned til mindre giftige forbindelser. Mindre vannløselige stridsmidler kan bli liggende igjen som klumper på havbunnen, og utgjør da en skaderisiko kun ved direkte kontakt.
NIVA, FFI og Kystverket har samarbeidet om å undersøke hvorvidt bunnlevende organismer innenfor dumpefeltet viser spor av forurensningsstoffer som kan stamme fra dumpede kjemiske stridsmidler. I 2015 ble det samlet inn sedimentprøver og ulike bunndyr fra nærområdet ved et av vrakene i dumpefeltet der tidligere undersøkelser har påvist kjemiske spor som kan stamme fra slike stridsmidler. Det ble påvist små konsentrasjoner av nedbrytningsprodukter fra kjemiske stridsmidler i enkelte prøver av slimål.

Det er på denne bakgrunn er det lite som tyder på at dumpefeltet i dag representerer en akutt miljøfare. For å få mer kunnskap om fremtidig miljøpåvirkning av dumpefeltet, skal Kystverket med bistand av Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet og FFI sette ut skjellrammer i oktober 2022 for å samle inn mer data. Den innsamlede informasjonen skal benyttes for å foreslå et overvåkningsprogram av feltet i Skagerrak.

Jeg vil understreke at regjeringen tar risikoen forbundet med dumpefeltet for kjemiske stridsmidler på største alvor. Som fiskeri- og havminister er jeg opptatt av at vi skal ha rene og rike havområder med god miljøtilstand, og at alle som ferdes på havet skal være trygge.
Etter 2. verdenskrig så man dessverre på havområdene våre som en egnet dumpeplass, helt uten å ta høyde for de mulige konsekvensene slik dumping kunne få på sikt. Selv om slik dumping hadde vært helt utenkelig å gjennomføre i dag, må vi håndtere det faktum at vi fremdeles har store mengder kjemiske stridsmidler liggende på havbunnen i Skagerrak. Jeg er derfor opptatt av at vi følger med på dumpefeltene og hvordan risikoen for akutt forurensning og skade på liv og helse utvikler seg.

Skaderisikoen for mennesker er først og fremst knyttet til at fiskere som fisker med bunnslepende redskap kan komme i direkte kontakt med de kjemiske stridsmidlene ved at disse blir med opp med trål e.l. Risikoen for slike ulykker er redusert gjennom at avmerket dumpeområde (fareområde) i sjøkart er utvidet og oppdatert slik at det samsvarer med den faktiske plasseringen til de aktuelle vrakene, og gjennom Kystverkets veileder til norske fiskere ved funn av kjemiske stridsmidler.

Samlet sett mener jeg at de gjennomførte undersøkelsene innebærer at vi har god oversikt over dumpefeltene for kjemiske stridsmidler i Skagerrak og mulig helse- og miljørisiko forbundet med disse. Gjennom Kystverkets overvåkningsprogram for skipsvrak i norske farvann overvåkes dumpefeltene, og det vil bli iverksatt tiltak ved større utslipp eller liknende. Det skal også gjennomføres innsamling av nye miljødata som blant annet vil ligge til grunn for et mulig overvåkningsprogram for dumpefeltet.