Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2438 (2021-2022)
Innlevert: 23.06.2022
Sendt: 23.06.2022
Besvart: 30.06.2022 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Har statsråden sikret en bedre praktisering av bekymringsmeldinger til barnevernet fra skoler, slik at det ikke sendes urettmessige meldinger om barn i saker som for eksempel omhandler ufrivillig skolefravær eller mobbing?

Begrunnelse

Adskillige foreldre med barn som har utviklet ufrivillig skolefravær, eller såkalt skolevegring, har opplevd at skolen sender bekymringsmelding til barnevernet. Noen skoler har hatt som rutine å sende melding når fraværet overstiger en viss grense, uten at det nødvendigvis har blitt tatt hensyn til fraværets årsak, som ofte skyldes manglende pedagogisk tilrettelegging eller utfordringer i skolemiljøet. Noen skoler har også sendt bekymringsmeldinger i tilfeller der det egentlige problemet har vært dårlig kommunikasjon mellom skole og hjem. Slike tilfeller har blitt påtalt av statsforvalteren som ulovlig bruk av bekymringsmeldinger. Meldinger skal kun sendes når det er grunn til å tro at et barn utsettes for mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. Urettmessige meldinger skaper store utfordringer både for barnevernets ressursbruk, for tilliten til offentlige tjenester og for de berørte familienes liv, helse og rettssikkerhet.
Det vises for øvrig til Dokument nr. 15:1278 (2020-2021) Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren. I sitt svar skriver statsråden blant annet:

«Plikten til å melde fra til den kommunale barnevernstjenesten er nærmere omtalt flere steder, herunder i Bufdirs saksbehandlingsrundskriv. Direktoratet er nå i ferd med å revidere rundskrivet. Omtalen av meldeplikten er blant de temaene som vil bli vurdert nærmere. Det vil bli gitt veiledning om hvordan meldeplikten er ment å praktiseres.»

Vi ønsker å vite om rundskrivet er revidert, om det er revidert til å bedre redegjøre for at slike tilfeller ikke skal utløse bekymringsmelding, og hvorvidt praksis er endret som følge av nytt rundskriv.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: I likskap med representant Hjemdal er eg òg opptatt av korleis meldeplikta til barnevernstenesta blir praktisert, og er samd i grunngjevinga for spørsmålet. Rutinar som legg opp til at det automatisk skal sendast ei bekymringsmelding til barnevernstenesta dersom fråværet overstig ei viss grense, er i strid med meldeplikta.
Departementet har tidlegare gitt Bufdir i oppdrag å revidera rundskrivet frå 2005 Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten. Bufdir følgjer opp oppdraget i arbeidet med å revidere rundskrivet om sakshandsaminga i barnevernstenesta. Departementet har derfor nyleg hatt ei særleg gjennomgang av den delen av rundskrivet som gjeld teiepliktregelverket. I departementets tilbakemelding blei Bufdir særskilt bedt om å vurdera om det bør takast inn enkelte presiseringar av tilfelle som ikkje vil utløysa meldeplikta til barnevernstenesta. Departementet viste òg til at skulefråvær åleine ikkje vil vera tilstrekkeleg som grunnlag for å utløysa meldeplikta til barnevernstenesta.
Eg føreset at spørsmålet om praktiseringa av meldeplikta vil bli godt vareteke i det reviderte rundskrivet, og legg grunn at det vil bli publisert om forholdsvis kort tid.
Eg vil òg vise til at Bufdir nyleg har tatt fleire grep for å bidra til god praktisering av meldeplikta. Dei har gått gjennom og presisert vilkåra for meldeplikt på nettsidene sine og i Nasjonal portal for bekymringsmelding. Vidare ba Bufdir i fjor haust Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet om å gjera tydeleg i rundskriva sine at det ikkje er høve til å senda rutinemessige meldingar til barneverntenesta. Dei har òg hatt vilkåra for meldeplikt som tema på fagsamling med statsforvaltarane.
Det er viktig at meldeplikta til barnevernstenesta fungerer som den skal. Det skal ikkje meldast frå til barnevernstenesta i andre tilfelle enn der det er grunnlag for melding. Eg takkar for engasjementet til representanten i saka, og håpar ho finn dette svaret oppklarande.