Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2477 (2021-2022) Innlevert: 24.06.2022 Sendt: 27.06.2022 Besvart: 07.07.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide
Sveinung Rotevatn (V): Regjeringen har svekket Solberg-regjeringens klimaplan som ble vedtatt i 2021. Samtidig la regjeringen fram Veikart for grønt industriløft i går. Hvor mye utslipp kutter denne nye planen, hvor mye mer utslipp kutter den sammenlignet med klimaplanen som ble lagt frem av Solberg-regjeringen, og hvordan ligger det an med utslippstallene nå, sammenlignet med det som ble skissert i klimaplanen fra Solberg-regjeringen?
Espen Barth Eide: De foreløpige utslippstallene for 2021 viser at utslippene av klimagasser i Norge gikk ned med om lag 0,3 prosent fra 2020 til 2021. Samtidig var en Norges største punktutslippskilder, LNG-prosesseringsanlegget på Melkøya, ikke i drift i hele 2021 etter en brann i 2020. Hadde det ikke vært for dette ville det ikke vært noen utslippsnedgang i det hele tatt i 2021. 2021 var et år hvor Solberg-regjeringen styrte Norge mesteparten av tiden. Utslippstallene viser at Norge ikke klarte å få utslippene videre ned etter pandemien. Heller ikke i tidligere år har utslippene blitt redusert nok. Regjeringen har ambisjoner om raskere utslippskutt. Det er også helt nødvendig for å nå klimamålene våre. I motsetning til hva spørsmålsstiller hevder er denne regjeringen i full gang med å implementere klimaplanen. Regjeringen har blant annet økt CO2-avgiften med 28 prosent i 2022 for å være i bane mot 2000 kroner per tonn CO2 i 2030, i tråd med det skisserte avgiftsnivået i klimaplanen. I tillegg har vi styrket Enova betydelig, sikret CO2-fangst fra avfallsforbrenningen i Oslo, og landet et omfattende jordbruksoppgjør med historisk økning i de målrettede klima- og miljøordningene. For å få til raske nok og store utslippsreduksjoner trenger vi en styringsmodell som sikrer at klimamålet og klimapolitikken er rammen for budsjettprosessene og tett integrert i alle deler av norsk økonomi. Dette har høy prioritet i regjeringen.Regjeringens veikart for grønt industriløft inneholder en rekke konkrete tiltak og planer som skal sette fart på den grønne omstillingen. Det grønne industriløftet skal bidra til å skape jobber, styrke investeringene på fastlandet, øke eksporten og å kutte klimagassutslippene i industrien, som er en av de store utslippskildene i Norge. Veikartet peker blant annet på områder som hydrogen, havvind, CO2-håndtering og batterier, der Norge har særlige konkurransefortrinn. I veikartet varsles det blant annet en videreutvikling av virkemidlene for teknologiutvikling og utslippskutt i industrien, og at hele virkemiddelapparatet skal gjennomgås for å spisse innsatsen ytterligere mot grønn omstilling i næringslivet. Regjeringen vil også etablere klimapartnerskap med de næringene som står for de største utslippene. Veikartet er starten på arbeidet med et grønt industriløft, og skal oppdateres jevnlig.Regjeringen vil i høst legge fram status og plan for å nå klimamålene for 2030 som en del av rapporteringen etter klimaloven. Regjeringens klimastatus og -plan vil blant annet si hvordan vi ligger an til å nå klimamålene for 2030 og gi en status for regjeringens klimapolitikk, inkludert oversikt over planlagte tiltak og virkemidler. Her vil også relevante tiltak fra veikart for grønt industriløft inkluderes. Vi vil fortsette å videreutvikle politikken for å nå de ambisiøse klimamålene våre. Klima og natur skal være ramme rundt all politikk.