Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2468 (2021-2022)
Innlevert: 24.06.2022
Sendt: 27.06.2022
Besvart: 30.06.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Det kommer dramatiske varsler fra helsepersonell knytta til kapasitet og personellmangel i helsetjenestene nå som sommerferien kommer.
Vurderer helseministeren å gjøre noen tiltak for å sikre at alle pasienters både i spesialist- og kommunehelsetjenesten får faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp i sommer?

Begrunnelse

I mediene kan vi nå lese om kritisk bemanning både på sykehusene og i kommunehelsetjenesten mange steder i landet. Sykepleierforbundet i Trondheim har ytret stor bekymringer knyttet til sommerbemanningen i kommunen. Både i Trondheim, Stavanger og Oslo-området meldes det om fulle akuttavdelinger og kapasitetsproblemer.
Helt siden pandemien traff har det vært diskutert langsiktige og kortsiktige tiltak for å sikre forsvarlig bemanning i helsetjenestene våre. Regjeringa har satt ned en helsepersonellkommisjon som vil legge fram sine funn i 2023. Men det trengs også kortsiktige tiltak da det allerede nå varsles det om alvorlig underbemanning i store deler av tjenestene.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Innledningsvis har jeg lyst til å understreke at pasienter og brukere etter pasient- og brukerrettighetsloven har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, og rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Ansvaret for å yte disse tjenestene er lagt til henholdsvis kommunene og de regionale helseforetakene. Det er disse ansvarssubjektene som i prinsippet har ansvaret for at helse- og omsorgstjenesten er bemannet på en slik måte at de kan oppfylle sine lovpålagte forpliktelser.
Det er riktig som representanten Aydar påpeker at den kommunale helse- og omsorgstjenesten står overfor store utfordringer med å sikre tjenestene tilstrekkelig og kompetent bemanning. Et av mine viktigste mål som helse- og omsorgsminister er derfor å sikre nok fagfolk med riktige kompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Vi skal satse på gode arbeidsvilkår for alle ansatte samtidig som hele og faste stillinger skal være standarden i tjenestene.
I statsbudsjettet for 2022 sørget regjeringen sammen med SV for en vekst i de frie inntekstene til kommunene (4,7 mrd. kroner). En god kommuneøkonomi er viktig for å sikre at kommunene kan tilby gode helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere. Vi har varslet i kommuneproposisjonen for 2023 en ytterligere vekst i de frie inntektene til kommunesektoren på mellom 1,8 og 2,3 mrd. kroner.
Vi har nedsatt en Helsepersonellkommisjon, som bl.a. skal gjøre rede for årsaker til og bruk av deltid innenfor de ulike profesjonene, og peke på strukturelle endringer som kan redusere deltidsbruken. Eksempler på relevante tiltak er Tørn-prosjektet som skal bidra med nye arbeids- og organisasjonsformer i helse- og omsorgstjenesten blant annet knyttet til oppgavedeling og flere heltidsstillinger. Det er gjort mange forsøk med arbeidstidsordninger, og særlig langvaktturnus har gitt gode resultater. Videre vil satsingene på desentraliserte utdanninger øke tilgangen på utdanningstilbud i distriktskommuner og derigjennom bidra til å sikre tilgang på helse- og sosialfagutdannet personell.
For spesialisthelsetjenestens del er det et kontinuerlig stort behov for tilgang på kvalifisert helsepersonell. Helseforetakene har lang erfaring med å planlegge for den årlige sommerferieavviklingen. De senere årene har tilgangen på vikarer vært begrenset, blant annet grunnet innreiserestriksjoner under pandemien. Helseforetakene opplever at det fortsatt er noe mer krevende enn normalt å få tilgang til nok personell. Sektoren er avhengig av å kunne hente inn vikarer for å avvikle ferie og samtidig opprettholde gode tjenestetilbud.