Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2462 (2021-2022)
Innlevert: 24.06.2022
Sendt: 24.06.2022
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 05.07.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hva gjør statsråden for å forhindre at barn blir hold mot sin vilje i utlandet?

Begrunnelse

Det har i en rekke år dannet seg et bekymringsfullt mønster. Spesielt i forbindelse med skoleferier, gjerne den lange sommerferien, opplever for mange barn at de blir holdt mot sin vilje i utlandet. Det som begynner som ferie, viser seg å være en dekkhistorie for å sende barna på lengre opphold vekk fra norsk skole, norsk barnevern, og dessverre i altfor mange tilfeller til en hverdag som ikke ville vært lovlig i Norge.
Slike saker har blitt grundig dokumentert gjennom flere rapporter. Oslo Economics dokumenterte på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, har minst 415 norske barn blitt etterlatt i utlandet mot sin vilje i perioden 2016–2018 (Oslo Economics: Kommunenes erfaringer med barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje, Rapport 2019/30). I mars 2020 leverte en regjeringsutnevnt ekspertgruppe rapporten «Det var ikke bare ferie», om unge som etterlates i utlandet mot sin vilje, til barne- og familieministeren. I forbindelse med dette kom det frem at barnevernet har støttet foreldres valg om å sende kriminelle barn ut av landet. I flere tilfeller har barnevernet betalt flybillettene.
Stortinget behandlet Representantforslag 137 S (2019–2020) om barn som blir holdt mot sin vilje i utlandet fra Himanshu Gulati, Christian Tybring-Gjedde, Solveig Horne, Per-Willy Amundsen, Jon Engen-Helgheim og Silje Hjemdal mars 2021. Der ble det gjort følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen utrede straffeforbudet mot frihetsberøvelse i situasjoner hvor barn vil bli, eller allerede er, sendt til utlandet mot sin vilje, og fremme forslag til lovendringer som sikrer at påtvungne utenlandsopphold kan straffes.»

Et slikt forslag har ennå ikke blitt lagt frem fra regjeringen.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Å bekjempe negativ sosial kontroll er ett av fire hovedmål for regjeringens integreringsarbeid. Handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024) (handlingsplanen) har fem innsatsområder, hvorav ett er å forebygge ufrivillige utenlandsopphold. Konkrete tiltak skal styrke innsatsen mot ufrivillige utenlandsopphold ved å øke kompetansen i hjelpetjenestene og politiet.
Sammen med barne- og familieminister Kjersti Toppe og utenriksminister Anniken Huitfeldt sendte jeg i midten av mai et beredskapsbrev til alle landets kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere hvor vi advarer mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Vi ber om at alle som jobber med barn og unge i skoler, helsetjenesten, NAV, barnevernstjenesten, familievern og flyktningtjenesten får beskjed om å være ekstra oppmerksomme slik at tvangsekteskap og annen negativ sosial kontroll kan forhindres.
Personer som returnerer til Norge fra slike opphold skal få god oppfølging. Høsten 2022 skal det settes i gang en utredning om hvordan styrke oppfølgingen av utsatte for ufrivillige utenlandsopphold, som også skal omfatte en vurdering av behovet for å styrke eller justere ordningen med integreringsrådgivere som tjenestegjør ved fire utenriksstasjoner.
Det pågår arbeid med å videreutvikle informasjonen til unge og foreldre slik at denne blir mer målrettet. Siste året har Bufdir revidert sine nettsider om æresrelatert vold, negativ sosial kontroll og tvangsekteskap (tvangsekteskap.no) og IMDi har utviklet informasjonsvideoer rettet mot barn og unge.
Det er også etablert et lovutvalg om negativ sosial kontroll som oppfølging av tiltak 21 i handlingsplanen. Lovutvalget utreder de samlede juridiske problemstillingene i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Problemstillinger som gjelder ufrivillige utenlandsopphold inngår, blant annet om hvordan en kan tydeliggjøre straffebestemmelsene i saker der foreldre etterlater barn i utlandet under uforsvarlige forhold. Formålet er å få avklart om det er behov for lovendringer. Professor Henriette Sinding Aasen leder utvalget, som skal levere sin utredning innen 30. juni 2023.
Lovutvalget følger opp følgende anmodningsvedtak:

Nr. 712, 9. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede straffeforbudet mot frihetsberøvelse i situasjoner hvor barn vil bli, eller allerede er, sendt til utlandet mot sin vilje, og fremme forslag til lovendringer som sikrer at påtvungne utenlandsopphold kan straffes.»

Justis- og beredskapsdepartementet rapporterer på vedtaket i Prop. 1 S.
Nr. 785, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere flere sanksjonsmuligheter i tilfeller der barn blir etterlatt i utlandet mot sin vilje under uforsvarlige forhold.»

Arbeids- og inkluderingsdepartementet rapporterer på vedtaket i Prop. 1 S
Nr. 788, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen foreslå tydeliggjøring av hjemler i straffeloven som holder foreldre ansvarlige dersom barn sendes på utenlandsopphold mot sin vilje.»

Justis- og beredskapsdepartementet rapporterer på vedtaket i Prop. 1 S.