Skriftlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2469 (2021-2022)
Innlevert: 24.06.2022
Sendt: 27.06.2022
Besvart: 30.06.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marie Sneve Martinussen (R)

Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): Hva er gjennomsnittlig virkningsgrad på gassturbinløsningene på norsk sokkel, og hvordan vurderer statsråden potensialet til å oppgradere turbiner til en virkningsgrad nærmere 60 %?

Begrunnelse

Det brennes mange milliarder kubikkmeter gass i turbinene på norsk sokkel for å drive plattformene. Johan Castberg-feltet vil opereres av en løsning som får en total virkningsgrad på 63 prosent, mens andre løsninger har en langt lavere virkningsgrad.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Energiløsningen på en plattform/produksjonsskip er tilpasset det spesifikke energibehovet på det enkelte olje- og gassfelt, og vil være styrende for energiutnyttelsen og den totale virkningsgraden på gassturbinene på innretningen. En petroleumsinnretning trenger energi blant annet til produksjon av elektrisitet, mekanisk energi til direkte drift av utstyr og varme til blant annet prosessanlegget. Elektrisitet produseres typisk av en eller flere gassturbiner som driver generatorer. Større utstyr som kompressorer og pumper drives ofte ikke av strøm, men ved en gassturbin som driver disse direkte.
På mange innretninger utnyttes varme fra eksosen til gassturbiner i produksjonen (varmegjenvinning). Noen få innretninger er bygd ut med varmekraftverk som innebærer at varme fra eksosen brukes til å generere damp som produserer kraft ved hjelp av en dampturbin. Varmebehovet på innretningene på norsk sokkel varierer betydelig og avhenger bl.a. av om det er et olje- eller gassfelt og av temperaturen i reservoaret. Innretninger med et høyt varmebehov vil, på grunn av varmegjenvinning, kunne oppnå en høyere total virkningsgrad på gassturbinene enn et felt med lavere varmebehov. Castberg-feltet har for eksempel en høy total virkningsgrad på turbinene, dvs. en høy grad av energiutnyttelse, som følge av et stort varmebehov på grunn av lav reservoartemperatur.
Gasskraftverk på land med høy virkningsgrad bruker ofte restvarmen fra eksosen i et varmekraftverk og oppnår en virkningsgrad på opp mot 60 prosent. Installasjon av varmekraftverk på en innretning innebærer i praksis installasjon av et ekstra kraftverk med turbin, sirkulasjonspumper og varmeveksler. Utstyret er tungt og plasskrevende og kostbart. Dette gjør det særlig utfordrende å «oppgradere turbiner» ved å installere på eksisterende innretninger som gjerne har begrenset tilgjengelig areal og vektkapasitet.
I følge Oljedirektoratet er den gjennomsnittlige totale virkningsgraden for gassturbiner installert på norsk sokkel, inkludert varmegjenvinning, om lag 40 prosent. Eldre gassturbiner har generelt lavere virkningsgrad enn nye turbiner. Energiutnyttelsen på innretningene vil være høyere enn virkningsgraden på gassturbiner som kun produserer elektrisitet. Den totale virkningsgraden på gassturbinene er høyere på felt hvor det er et stort varmebehov og hvor det er mulig å bruke mye av varmen.
Hovedvirkemidlene for å få ned utslippene på norsk sokkel er kvoteplikt og CO2-avgift. De høye utslippskostnadene, som også har økt over tid, gir selskapene sterk egeninteresse av å redusere sine utslipp av klimagasser blant annet med å produsere med høy energieffektivitet og lave utslipp. Dette er en politikk som har gitt resultater historisk og som legger til rette for ytterligere forbedringer fremover.