Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2471 (2021-2022) Innlevert: 24.06.2022 Sendt: 27.06.2022 Besvart: 30.06.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland
Sofie Marhaug (R): Hvor mye utslipp hindrer karbonfangst og -lagringsløsningen på Sleipner årlig, og hvor mye er resterende utslipp, og rar denne fordelingen mellom fangede og ikke-fangede utslipp overføringsverdi til nye, potensielle karbonfangst og -lagring-løsninger på sokkelen?
Terje Aasland: Gassen i Sleipnerfeltet har høyt CO2-innhold. Karbonfangst- og lagringsløsningen på Sleipner går ut på å skille ut CO2 fra brønnstrømmen og lagre denne i Utsiraformasjonen. Løsningen gjør at gassen som prosesseres på Sleipner-innretningene kommer innenfor salgsspesifikasjonene. Hvor mye som lagres årlig avhenger av gassproduksjonsnivået. Siden 1996 er det lagret opp mot én million tonn CO2 årlig i Utsiraformasjonen. Produksjonsnivået er nå avtagende, noe som gir direkte utslag også på behovet for injeksjon.Snøhvit-feltet er det andre feltet på norsk sokkel der CO2 tas ut fra brønnstrømmen og deretter injiseres og lagres under havbunnen. Disse løsningene kan ha overføringsverdi ved nye utbygginger der CO2-fjerning fra brønnstrømmen er nødvendig for å nå salgsspesifikasjonene. Erfaring fra CO2-håndteringen på Sleipner i form av utskilling av naturlig tilstedeværende CO2 fra et reservoar, men også mer generelt knyttet til injeksjon og sikker lagring av CO2 har også gitt verdifulle data og kunnskap. Denne innsikten er verdifull for både petroleumsindustrien, annen industri og forskningsmiljøer mv. som jobber med utviklingen av CO2-lagring. Utslipp til luft fra produksjonen på Sleipner-innretningen skyldes hovedsakelig energiproduksjonen på plattformen. Disse utslippene har således ikke noe med fangstanlegget for CO2 fra brønnstrømmen å gjøre bortsatt fra at fangst- og injeksjonsanlegget også krever energi for å drives. Det er ikke fangst av CO2 fra gassturbineksos på Sleipner-innretningene. Frem til nå har kraftløsningen på Sleipner-innretningene vært gassturbiner. CO2-utslippene fra innretningene var i 2021 omtrent 850 000 tonn CO2. Sleipner knyttes nå opp mot områdeløsningen for kraft fra land til Utsirahøyden som vil komme i drift høsten 2022. Gjennom dette vil feltet delvis bli drevet med kraft fra land. Ved overgang til delvis drift med kraft fra land reduseres utslippene til luft, samtidig som gass frigjøres til eksport. Basert på Sleipner sitt forventede kraftbehov, og hvor mye av dette som dekkes av kraft fra land, har operatøren beregnet en årlig gjennomsnittsreduksjon på 168 000 tonn CO2.