Skriftlig spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2547 (2021-2022)
Innlevert: 01.07.2022
Sendt: 01.08.2022
Besvart: 09.08.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Frank Edvard Sve (FrP)

Spørsmål

Frank Edvard Sve (FrP): Kan samferdselsministeren leggje fram kva mengde CO2-utslipp som er berekna ved bygginga av Fornebubanen?

Begrunnelse

Byrådet i Oslo har vedteke bygging av Fornebubanen.
MDG som har samferdselsbyrådet spesielt har vore svært så opptatt av miljø og klima, medan det no ser ut til å ikkje vere så nøye med dette.
Bygginga av Fornebubanen vil gjere svært store inngrep og påføre store CO2 utslipp i byggetida.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Det er Viken fylkeskommune og Oslo kommune som er ansvarlege for Fornebubanen.
Eg har fått opplyst at Fornebubanen tar heilskaplege omsyn til klima, miljø og omgivnader i planlegging og utbygging. I prosjekteringsarbeidet blir m.a. optimal ressursbruk, klimavennlege materialar og innsatsstoff og planlegging for avfalls- og massereduksjon prioritert. I gjennomføringsfasen skal prosjektet så langt som mogleg minimere belastninga for omgivnadene når det gjeld arealbeslag, støy og utslepp til luft. Prosjektet arbeider for utsleppsfrie anlegg og for å minimere transportbelastninga.
Fornebubanen har i tidlegfase gjort ei utrekning av det samla klimagassutsleppet, basert på referanse-innsatsfaktorar. Denne berekninga er definert som «Klimabaseline for Fornebubanen». «Klimabaseline for Fornebubanen» er berekna til ca. 315 000 tonn CO2-ekvivalentar totalt over heile livsløpet. Av dette er ca. 53 000 tonn knytt til utbyggingsfasen (inkluderer både indirekte og direkte utslepp). Klimabaseline er utarbeidd for å avdekke kva for materialar og prosessar som har størst påverknad på prosjektet sitt klimafotavtrykk og blir brukt som utgangspunkt for å iverksetje utsleppsreduserande tiltak, til dømes ved å optimalisere mengder, velje materialar med lågare klimagassutslepp og ved å stille krav til materialinnkjøp.
Utrekningane viser at det er materialproduksjon som står for størsteparten av utsleppa, med ca. 66 pst. I materialproduksjonsfasen er det plasstøpt betong, sement (injeksjon), kamstål og sprøytebetong som står for mesteparten av utsleppa. Utbyggingsfasen er berekna til ca. 17 pst. av dei totale utsleppa. I utbyggingsfasen er det massetransport og anleggsmaskiner som står for mesteparten av utsleppa.
I «Klimabaseline for Fornebubanen» er dei største innsatsfaktorane/klimadrivarane kartlagde og viser kva for materialar og prosessar som har størst påverknad og gir dei største CO2-utsleppa. Dette er grunnlaget for tiltak som det blir arbeidd vidare med i detaljprosjekteringa.
Fornebubanen er bevisst sitt miljøfotavtrykk, og arbeid med miljø og klimagassreduserande tiltak er ein integrert del av planleggings- og utbyggingsprosessane.