Terje Halleland (FrP): Vil statsråden ta noe initiativ ovenfor lisensinnehaverne av Linnormprosjektet for å sikre en rask og forsvarlig fremdrift som en direkte konsekvens av Norges nye forpliktelser til å forsterke leveranser av gass fra Norge til EU?
Begrunnelse
På mitt tidligere spørsmål om Linnorm utbyggingen og en rask realisering av dette store gassprosjektet, viste statsråden til hvordan rettighetshaverne i lisensen selv velger utbyggingskonsept og at flertallet i lisensen bestemmer videre fremdrift. Dette er vanligvis både et godt og riktig utgangspunkt for å sikre en god ressursutnyttelse og høy verdiskapning på norsk sokkel.
Den 23. juni gjennomførte statsråden et møte med EU-kommisjonens visepresident Frans Timmerman, hvor det ble enighet om å forsterke energisamarbeidet mellom Norge og EU.
EU har siden invasjonen av Ukraina, og energikrisen som oppsto i kjølevannet av krigen, bedt Norge om mer gass. Fra møte kan vi lese at det kom enda sterkere signaler om unionens langsiktige behov for både olje og gass fra Norge og at partene er blitt enige om å forsterke energisamarbeidet, blant annet for å «sikre ytterligere kortsiktige og langsiktige leveranser av gass fra Norge». Dette skal bidra til å øke energisikkerheten i Europa, men også til å redusere de høye energiprisene i Europa, som Norge også er rammet kraftig av.
Ifølge Oljedirektoratet sin ressursrapport fra 2021 er Linnorm den største påviste gassressursen på norsk sokkel som ennå ikke er utbygd. I program for konsekvensutredning for Linnorm som operatøren Shell la ut til høring i august i fjor heter det at oppstart av produksjon kan skje i 2026. Sist uke kunne vi lese at prosjektet er lagt på is. På forespørsel fra undertegnede opplyser Shell at de fremdeles ser på Linnorm som et økonomisk lønnsomt prosjekt med et godt utbyggingskonsept, men at noen andre deltakere i lisensen ikke støtter dette. Det opplyses at det mest sannsynlige alternative utbyggingskonseptet kan først gi ny gass til markedet fra 2032.