Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Statsråden er ansvarlig for at pasientrettighetslovens formål, å sikre lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet, oppfylles. Det er dokumentert at Nyfødt intensiv ved UNN verken tilfredsstiller likhets- eller kvalitetskravet, som taushetsplikt, barnas behov for ro, familierom og smittevern. Pasient- og brukerombudet mener loven brytes regelmessig og pasientsikkerheten er i fare. Likevel vil ikke Helse Nord rette opp i forholdene før om mange år.
Har statsråden tenkt å gjøre noe for landsdelens yngste og mest sårbare pasienter?

Svar

Ingvild Kjerkol: Det er de regionale helseforetakene som, innenfor de samlede rammene som Stortinget bevilger i de årlige budsjettene, har ansvar for å prioritere mellom drift og investeringer. Helse- og omsorgsdepartementet har på bakgrunn av dette innhentet informasjon fra Helse Nord RHF.
I innspillet framgår det at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) siden 2017 har arbeidet med nye planer for nyfødtintensiv. UNN vurderer at det er nødvendig å få etablert nye lokaler for å ivareta pasientsikkerhet og arbeidsmiljø og har i forbindelse med Helse Nords økonomisk langtidsplan 2023-2026 spilt inn ønske om investeringer på om lag 1 mrd. kroner tilknyttet helikopterlandingsplass kombinert med nye lokaler for nyfødtintensiv og renoveringer av operasjonsstuer. Styret ved UNN har imidlertid konkludert med at risikobildet er størst for nytt bygg for rus og psykisk helsevern og har prioritert dette foran nye lokaler til nyfødtintensiv. Helse Nord RHF har forholdt seg til UNN-styrets prioriteringer i denne saken.
Helse Nord RHF er kjent med utfordringene ved nyfødtintensiv ved UNN Tromsø og forholder seg til UNNs vurderinger om at det er nødvendig å få etablert bedre lokaler for å ivareta både pasientsikkerhet og arbeidsmiljø. Helse Nord viser til at forsvarlighets-vurderingen av tilbudet ved nyfødtintensiv gjøres av administrerende direktør og styret ved UNN.
Helse Nord RHF understreker at det er en forutsetning for gjennomføring av store investeringer i regionen at helseforetakene har evne til å bære investeringskostnadene. Flere av helseforetakene og regionen som helhet har den siste tiden hatt en negativ økonomisk utvikling og det er behov for å få et bedre samsvar mellom kostnader og inntekter for at Helse Nord RHF skal kunne investere som planlagt og følge opp ønskede prioriteringer. Styret i Helse Nord RHF fattet derfor blant annet følgende vedtak i styresak 80-2022 Helseforetakenes omstillingsplaner – oppfølging av styresak 27-2022:
9. Styret i Helse Nord RHF viser til styresak 81–2022 Økonomisk langtidsplan 2023-2026 – inkl. rullering av investeringsplan 2023-2030. Gjennomføring av planlagte nye investeringer forutsetter at helseforetakene evner å løse omstillingsutfordringene og å få økonomien under kontroll. Manglende gjennomføring av tiltak vil kunne medføre utsettelse av eller omprioritering av investeringer i foretaksgruppen.
Styret i Helse Nord RHF har videre behandlet styresak 81–2022 Økonomisk langtidsplan 2023-2026 – inkl. rullering av investeringsplan 2023-2030 og vedtok følgende vedrørende nyfødtintensiv ved UNN:
10. Styret i Helse Nord RHF ber om at Universitetssykehuset Nord-Norge HF utarbeider et samlet investeringsbehov for UNN Breivika inkl. nyfødtintensiv i forkant av budsjettbehandling 2023 slik at det kan vurderes ved neste års rullering av økonomisk langtidsplan.
Representanten Krag Fylkesnes spør hva jeg vil gjøre for landsdelens yngste og mest sårbare pasienter. Jeg er opptatt av at barna på nyfødtintensiv får kvalitetsmessig god og forsvarlig behandling. Det er derfor betryggende at det i innspillet fra Helse Nord RHF rapporteres om gode behandlingsresultater ved nyfødtintensiv ved UNN.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Svar