Begrunnelse

EU ønsker å gjøre endringer i holdbarhetstiden for egg. Dersom de foreslåtte endringene gjennomføres, vil det bety slutten for eggproduksjon i Finnmark, Troms og nordre Nordland, samt deler av Vestlandet. Saken er fremmet for beslutning i EU 3. juni, og må deretter behandles av Stortinget.
Endringen skal bidra til å løse det store salmonellaproblemet som eggnæringa i deler av EU har. I Norge har vi imidlertid ikke utfordringer med salmonella, vi er ett av veldig få land i verden hvor det er trygt å spise bløtkokte egg. I tillegg til at Norge har fått innvilget salmonellagaranti, har vi et særnorsk krav til kjøling av eggene, hele vegen fra produsent til forbruker. I følge Nortura, har et egg som er lagret ved 21 grader i 3 dager samme kvalitet som et egg lagret ved 3 grader i 28 dager.
EU vil altså løse et problem som ikke finnes i Norge, ved å innføre regler som ødelegger for vår selvforsyning.
I Norge har vi mange og, relativt sett, små eggprodusenter. Taket er på 7.500 høner pr. gårdsbruk, mens mange produsenter i EU har 5-600.000 høner. Der hentes eggene daglig. Med få dyr på hver gård her i landet, er det ikke økonomisk forsvarlig å hente eggene mer enn én gang i uka. Dersom Norge ikke får unntak fra innskjerpingen, vil det bli nødvendig for Nortura å hente egg fra gårdene dobbelt så ofte som i dag. Dette vil medføre unødvendig mye kjøring og miljøbelastninger, men det avgjørende i saken er at dobling av hentefrekvens vil medføre store kostnadsøkninger for Nortura, anslagsvis 65 millioner kroner pr år. Som Nortura skriver i sitt brev til LMD av 12.mai, vil det med den forkortede holdbarhetstiden i praksis ikke være mulig å pakke egg fra produsenter som ligger langt fra pakkeriene. I dag finnes ikke eggpakkerier nord for Trondheim. Om EUs regelendring skal gjelde i Norge, vil vi i løpet av relativt kort tid få en sentralisering av eggproduksjonen i landet. Med flere eggprodusenter tett på hverandre, i kort avstand fra pakkeriene, vil også risikoen for smittespredning øke.