Skriftlig spørsmål fra Liv Kari Eskeland (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2520 (2021-2022)
Innlevert: 30.06.2022
Sendt: 01.07.2022
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Besvart: 07.07.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Liv Kari Eskeland (H)

Spørsmål

Liv Kari Eskeland (H): Petroleumsforbruket i sjømatsektoren står for nesten 10 % av totalforbruket i Norge. Grønn Plattform har bevilget 120,1 millioner kroner til prosjektet Zerokyst, for å utvikle ny klimateknologi. Prosjektet er svært godt i gang, men er nå i ferd med å stoppe opp fordi en mangler de nødvendige avklaringer fra departementet.
Når vil statsråden ta initiativ til å få på plass nødvendig forskrift/dispensasjon for at pilotprosjektet kan bli realisert?

Begrunnelse

Sjømatsektoren står for 6-800 millioner liter av Norges petroleumsforbruk på ca. 8 milliarder liter. På bakgrunn av dette er Grønn Plattform etablert av forrige regjering, og tildelinger er gjort til de prosjekt og verdikjeder som er ansett å være potensielle løsninger for fremtidens nullutslipp. Zerokyst er et av disse prosjektene, og har mottatt 120 mill. til å utvikle en fossilfri fiskebåt med tilhørende verdikjede.
Her arbeider 11 firma arbeider gjennom 5 arbeidspakker. Næringslivet legger selv i ca. 70 mill. kroner i prosjektet. Zerokystkonsortiet skal over 3 år utvikle og industrialisere løsninger som kutter utslipp innen segmentet fiskebåt. Teknologiutviklingen i prosjektet har kommet langt, og bygging av ny infrastruktur i Nord-Troms og i Lofoten er klart for igangsetting.
En av arbeidspakkene skal bygge en ny fiskebåt som har null utslipp av klimagasser. For å få plass til all ny teknologi, må den første båten bygges 2 meter lenger enn fartøyet har kvote til. Det presiseres at det ikke vil øke verken kvote eller lastevolum på båten.
Konsortiet har arbeidet med departementet siden i desember 2021 for å få et unntak/dispensasjon/tilleggsforskrift fra kvotemeldingen. Statsråd Vestre har blitt forelagt saken 9. mai og 13 juni.
Zerokyst er nå klar til å iverksette nybygg av fartøy og infrastruktur, og behandlingen i departementet har allerede forsinket prosjektet i 3 måneder. Konsortiet står nå i fare for å bli nedlagt dersom det ikke snarlig blir gitt de nødvendige forskriftsendringer fra departementet. Stortingets behandling av kvotemeldingen hadde ingen intensjon om å stoppe teknologiutvikling. Norges Fiskarlag og Kystfiskarlaget støtter kravet om unntak.
Et unntak eller en egen forskrift for å få plass ny teknologi for en pilot vil ikke skape presedens, og intensjonen vil kunne rammes inn gjennom departementets behandling av tilleggsforskrift/dispensasjon. For påfølgende båter som settes i kommersiell bygging, er det å forvente at disse holder seg innen vedtatte lengdekrav og begrensinger som gjelder.
Teknologiutviklingen vil gi mer kompakte system etter at piloten er ferdigbygd. Enova har nylig tildelt ca. 1 milliard kroner til hydrogen knutepunkt. Zerokyst-prosjektet vil være en viktig bidragsyter til å skaffe brukere av denne infrastrukturen.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Prosjektet ZeroKyst utgjør et viktig og positivt bidrag til næringslivets grønne omstilling. Prosjektets mål er å redusere utslipp fra fiskeri- og havbruk, og det omfatter utvikling av nullutslippsmotor, konstruksjon av fartøy, utvikling av nødvendige tjenester, transport av elektrisitet og grønt hydrogen til fartøy og installasjoner. En styrke ved prosjektet er dets bredde, ved at både forskningsaktører, kraftleverandører, industri og sluttbrukere deltar. Prosjektets resultater vil kunne ha overføringsverdi for andre deler av maritim sektor.
Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva støtter prosjektet med 120 millioner kroner gjennom Grønn Plattform. Formålet med Grønn Plattform er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling.
En av deltakerne i prosjektet er fiskebåtrederiet Øra AS som ønsker å investere i og drive et hydrogendrevet fiskefartøy. Fartøyet er planlagt å ha en faktisk lengde på 12,99 meter som er 2 meter lengre enn det fartøyet som rederiet benytter i dag. Den økte fartøylengden er begrunnet i behov for plass til ny teknologi, herunder batteripakke, hydrogenbrenselcelle og hydrogentank med tilhørende utstyr. Målet er at fartøyet skal drive fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord med et kvotegrunnlag med såkalt hjemmelslengde på 9-10 meter som i dag fiskes av et mindre fartøy.
Bakgrunnen for at saken har havnet på mitt bord er en instruks fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet i 2019, under Solberg-regjeringen. Denne instruksen er til hinder for at Fiskeridirektoratet kan gi tillatelse til å fiske det aktuelle driftsgrunnlaget med såkalt hjemmelslengde på 9-10 meter med et fartøy som har en faktisk lengde på eller over 11 meter, slik som Øra AS ønsker. Hvis ikke instruksen endres, er alternativet for Øra AS enten å fiske med et annet driftsgrunnlag eller bygge et kortere fartøy, noe de av forståelige grunner ikke er like interessert i.
Formålet med den aktuelle instruksen er å sikre forholdsmessighet mellom driftsgrunnlag og fartøystørrelse i kystfiskeflåten og på denne måten bidra til det fiskeripolitiske målet om en variert fiskeflåte, med både små og store fartøy. Instruksen er således egnet til på en relativt kraftig måte å begrense en uønsket utvikling mot at en stadig større andel av driftsgrunnlag som er ment for mindre fartøy (små hjemmelslengder) blir plassert på større fartøy (stor faktisk lengde). Instruksen imøtekommer dermed Riksrevisjonens kritikk om at flåtestørrelsen i perioden 2004-2018 er blitt mindre variert og fartøyene færre og større, jf. deres undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket, datert 28. april 2020.
Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte den aktuelle instruksen sommeren 2019 i kjølvannet av at Solberg-regjeringen la fram Meld. St. 32 (2018-2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping (kvotemeldingen). I kvotemeldingen foreslo Solberg-regjeringen å endre parameteren for gruppeinndeling i kystfiskeflåten fra hjemmelslengde til faktisk lengde for å motvirke den nevnte utviklingen mot at en stadig større andel av driftsgrunnlaget plasseres på større fartøy, og den påfølgende instruksen skulle dessuten hindre at rederiene posisjonerte seg før den endrede gruppeinndelingen eventuelt ble vedtatt av Stortinget og deretter satt i kraft.
Stortingets daværende flertall sluttet seg som kjent i 2020 til Solberg-regjeringens forslag om endret gruppeinndeling, men det samme flertallet ba også regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret utforming av en overgangsperiode for gjennomføringen av forslaget om å endre parameteren for gruppeinndeling i kystfiskeflåten. Som kjent var Solberg-regjeringen i liten grad i stand til å iverksette de forslagene til tiltak som det daværende stortingsflertallet sluttet seg til. Det blir derfor den nye regjeringen som må ta saken videre, noe vi er godt i gang med.
Regjeringen har varslet at den vil legge fram en ny kvotemelding, og her vil spørsmålet om gruppeinndeling i kystfiskeflåten og relevante faktiske størrelsesbegrensninger inngå. I denne sammenheng vil det være naturlig å se hen – blant mange andre forhold – til næringens behov for frihet til å kunne utforme fartøyene på en hensiktsmessig måte, uten at det går for mye på bekostning av målet om en variert fiskeflåte. En slik frihet i fartøyutformingen vil kunne legge til rette for at den enkelte aktør i større grad kan finne løsninger som ivaretar klima, slik Øra AS er opptatt av, andre miljøhensyn, restråstoff, sikkerhet, arbeidsmiljø og andre gode formål.
Departementet gjennomfører nå en høring av aktuelle temaer i den nye kvotemeldingen, hvor begrensninger på fartøystørrelsen i kystfiskeflåten er tema, og som vil ha betydning for hvordan kravet til forholdsmessighet mellom driftsgrunnlag og fartøystørrelse skal utformes i framtiden.
Jeg er opptatt av å legge til rette for klimavennlige løsninger og har stor forståelse for Øra AS’ sak. Det bør etter min mening være mulig å legge bedre til rette for bedrifter som satser på slike klimavennlige løsninger enn det den forrige regjeringen gjorde.
Jeg har derfor besluttet at det snarlig skal foretas en mindre endring i Nærings- og fiskeridepartementets instruks 16. september 2019 om krav til forholdsmessighet mellom driftsgrunnlag og fartøystørrelse ved tildeling av deltakeradgang, slik at denne ikke lenger vil være til hinder for at driftsgrunnlag med hjemmelslengde under 11 meter kan plasseres på fartøy under 13 meter dersom fartøyet er hydrogendrevet eller liknende.