Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2521 (2021-2022)
Innlevert: 30.06.2022
Sendt: 01.07.2022
Besvart: 08.07.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Hvorfor gir ikke regjeringen økonomisk støtte til de to norske batteriprosjektene i lanseringen av sin batteristrategi, men kun til det ene prosjektet som har hovedkontor i Luxembourg?

Begrunnelse

Onsdag 29. juni la regjeringen frem sin batteristrategi med 10 grep for at Norge skal bli en ledende batterinasjon. I forbindelse med strategien lover regjeringen 4 mrd. kroner i lån og garantier til Freyr Batteries, som har hovedkontor i Luxemburg. Hovedkontor i Luxembourg forbindes gjerne med skatteplanlegging og muligheter til overskuddsflytting ut av Norge for å betale minst mulig skatt der økonomisk verdiskaping skjer. Dette harmonerer dårlig med Hurdalsplattformens intensjon om å sikre at fellesskapet får sin del av den fremtidige gevinsten ved investeringer som er muliggjort av statens bidrag til grønn omstilling.
De to norske batteriprosjektene, Morrow og Beyonder med hovedkontor i Norge, blir ikke tilgodesett med lån og garantier fra regjeringen i forbindelse med batteristrategien. Jeg ber om at statsråden i svaret redegjør for hvilke vurderinger som er gjort rundt selskapskonstruksjonen med hovedsete i Luxembourg, samt hvorfor de øvrige norske batteriprosjektene med hovedkontor her i landet ikke nådde opp, og hva statsråden vil gjøre for å sikre at verdiskapingen i forbindelse med batteriproduksjon ikke sluses ut av Norge via kreative selskapskonstruksjoner.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Med lansering av «Norges batteristrategi» går regjeringen nærmere inn på batteriverdikjeden og presenterer ti grep for bærekraftig industrialisering, som i sum skal være kraftfulle nok til å tiltrekke privat kapital til næringen. Med dette ønsker vi å synliggjøre for norske og internasjonale batteriaktører og investorer fordelene ved å velge Norge som vertsland for nye investeringer. Samtidig vil strategien forankre videre konkretisering av politikken for batterinæringen. Skal vi nå våre mål må vi forsterke vårt industrielle samarbeid langs flere akser og vi ser at flere politikkområder er sentrale for realisering av regjeringens ambisjoner på batteriområdet.
Samme dag som batteristrategien ble lagt frem, offentliggjorde selskapet Freyr at deres styre har besluttet å gå videre i realiseringen av fullskala battericellefabrikk i Mo i Rana, omtalt som «Giga Artic». Fabrikken vil iht. annonseringen ha en kapasitet på 29 GWt og sysselsette 600 personer direkte. Iht. annonseringen har Freyr identifisert samlet støtte for gjeldsfinansiering på over 1,6 milliarder dollar (om lag 16 milliarder kroner) basert på indikasjoner fra eksportkredittbyråer, multilaterale finansieringsinstitusjoner og kommersielle banker, for prosjektet som har en total estimert investeringsramme på 1,7 milliarder dollar. Eksfin har indikert en deltagelse i finansieringen av prosjektet, i samarbeid med øvrige finansaktører og investorer, på opptil 4 milliarder kroner.
Det er Eksfin som vurderer og tar beslutning i enkeltsaker. Eksfins ordninger er åpne for gode prosjekter innenfor alle næringer. Eksfin skal bidra til størst mulig verdiskapende eksport ved å tilby lån og garantier til kjøpere av norske varer og tjenester. Eksfin tilbyr også finansiering til eksportrettede investeringer i Norge. Det er ledig kapasitet under Eksfins garantiordninger.
Det er også andre relevante offentlige virkemidler som kan bidra til grønn omstilling av norsk næringsliv, som Enova, Siva, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Nysnø. Blant annet har Nysnø investert i Morrow (sammen med Agder Energi, der staten eier den største eieren Statkraft), og norske batteriaktører er tildelt støtte under ulike støtteordninger.1

1 Morrow and partners awarded a 100 million NOK grant for research on sustainable batteries (morrowbatteries.com)