Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2523 (2021-2022)
Innlevert: 30.06.2022
Sendt: 01.07.2022
Besvart: 08.07.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Mener utenriksministeren at Julian Assange blir behandlet i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen – og hvis nei, vil hun oppfordre Storbritannia om å stanse prosessen med utlevering av Assange?

Begrunnelse

Lørdag 3. juli feirer publisisten Julian Assange sin 51-årsdag bak lås og slå, i Belmarsh fengsel i London. Tidligere har over 60 leger uttrykket bekymring for Assanges liv og helse. Verre kan det likevel bli.
17. juni kunngjorde nemlig den britiske innenriksministeren at Assange kan bli utlevert til USA. De krever som kjent å få publisten utlevert for blant annet å ha avslørt krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan. Saken er spesiell av flere grunner. Å utlevere en politisk fange til en stat han verken kommer fra eller har oppholdt seg i, er i seg selv en trussel mot publisister, journalister og andre som trenger et sterkt ytringsvern. For det andre vil USA straffeforfølge Assange på bakgrunn av sin omstridte og tvilsomme spionasjelov, der han risikerer 175 års fengsel. For det tredje har Yahoo Nyheter avslørt at CIA har hatt planer om å bortføre – og til og med ta livet av – Assange.
Samme dag som kunngjøringen fra innenriksminister Priti Patel kom, kommenterte utenriksministeren følgende: «Vi må respektere den pågående prosessen, inkludert de britiske domstolenes og øvrige myndigheters vurdering av saken. Vi forutsetter at Storbritannia og USA overholder sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser i denne saken, skriver utenriksministeren.» (TV2, 17. juni)
Den norske utenriksministeren konkluderer dermed helt motsatt av for eksempel EUs EU-kommissær for menneskerettigheter, Dunja Mijatović, som senest i mai oppfordret Storbritannia om ikke utlevere Julian Assange til USA. Norge har for lengst ratifisert Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som blant annet skal sikre politiske fanger mot å bli overført til land der de kan bli utsatt for tortur eller umenneskelig behandling. Det samme har Storbritannia.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Jeg viser til mitt svar av 20. desember 2021 på spørsmål fra representanten Moxnes om samme sak, der jeg understreket at regjeringen prioriterer beskyttelse av journalister og andre utsatte ytrere høyt i vårt internasjonale engasjement for menneskerettigheter.
Storbritannia er tilsluttet Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Britiske representanter deltok aktivt i utarbeidelsen av konvensjonen og Storbritannia var i 1951 blant de første landene til ratifisere EMK. Storbritannia er altså bundet av de samme menneskerettslighetsforpliktelsene som Norge på dette området.
Uttalelser og anbefalinger fra Europarådets menneskerettskommissær og FNs uavhengige eksperter, er det primært opp til Storbritannia å ta stilling til – og det er først og fremst opp til rettsvesenet å avgjøre hvorvidt det er funnet sted brudd på menneskerettighetene.
Jeg har generelt tillit til det britiske rettsvesenet.
Ytringsfrihet og frie medier er under betydelig press i mange deler av verden, og henger sammen med en svært bekymringsfull global tilbakegang for demokratisk styresett. Norge jobber gjennom blant annet FNs menneskerettighetsråd, Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) for å få medlemsland til å ivareta ytrings- og informasjonsfriheten og etterleve sine menneskerettighetsforpliktelser.
FNs spesialrapportør for ytringsfrihet Irene Khan la nylig fram en ny rapport om pressefrihet og journalisters sikkerhet. I forbindelse med FNs menneskerettighetsråds 50. sesjon i juni inviterte Norge journalister fra land som Ungarn, Russland og Mexico til en diskusjon om aktuelle utfordringer og de anbefalingene som spesialrapportøren har kommet med. Dette er bare ett eksempel på hvordan vi jobber for å fremme ytringsfrihet og behovet for å beskytte utsatte ytrere.