Begrunnelse

Det vises til mine spørsmål til statsråden den 02.02.22 i den muntlige spørretimen. Videre vises det til mine skriftlige spørsmål til statsråden, spørsmål nummer 1154, nummer 1235 og nummer 1350. Temaet for de nevnte spørsmålene er EU kommisjonens forslag til ny grenseforordning, som ble fremlagt i desember 2021.
EU har i lenger tid vært negative til medlemslandenes grensekontroller internt i Schengen. Et forslag som langt på vei ville ha fjernet denne muligheten ble fremlagt av Kommisjonen i 2017, men dette forslaget ble nedstemt i Rådet. Det nye forslaget til forordning tar innover seg dette nederlaget, ved at forbud er erstattet med vidløftiggjøring og prosedyrene for indre grensekontroll.
Statsrådens sin besvarelse av spørsmålene ga tydelig uttrykk for at hun deler spørsmålsstillers oppfatning om at det fremlagte forslaget ikke er godt, og at dette ville være regjeringens inngang i den videre prosessen i EU. Statsråden opplyser videre at hun har til hensikt å oppnå et bedre resultat, hvor medlemslandene i Schengen beholder sitt handlingsrom, i diskusjonene om den nye forordningen i Rådet.
Den 26.04.22 kom EU-domstolen med en avgjørelse i sakene C-368/20 og C-369/20. Foranledningen for avgjørelsene var en østerriksk domstols anmodning om en tolkning av dagens grenseforordning og EU-traktatens regler om fri bevegelse. Avgjørelsene er viktige for praktiseringen av dagens grenseforordning og kan få stor betydning for hvor stort handlingsrom nasjonalstatene har innenfor Schengen-samarbeidet. Statsråden viser da også selv til de to sakene i sitt svar på skriftlig spørsmål nummer 1154.
Det ønskes derfor besvart om statsrådens ambisjonsnivå fremdeles er å oppnå et resultat som gir Norge større selvråderett over egne grenser, slik at adgangen til nasjonal grensekontroll ikke blir redusert sammenlignet med dagens ordning.