Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2540 (2021-2022)
Innlevert: 30.06.2022
Sendt: 01.07.2022
Besvart: 06.07.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Vil samferdselsministeren på noen måte forsøke å imøtekomme bekymringene som Arbeiderpartiets nestleder fremmet rundt høye bompenger i byene, eller var det bare en valgbløff?

Begrunnelse

I valgkampen 2017 gikk Hadia Tajik, en av Aps toppkandidater ut i Stavanger Aftenblad og krevde kutt i bompengeomfanget på Nord Jæren spesielt og byområdene generelt. Hun mente bompengebelastningen ble for høy med byvekstavtalene. Undertegnede er enig i det, og viser til at FrPs lokalpolitikere ved gjentatte anledninger stemte imot bompengene i byområdene, og at FrP i Stortinget/regjering klarte å få på plass en tilskuddsordning som både økte kollektivsatsingen men også ga økt støtte til reduksjon i bompengene. Dagens regjering har foreløpig gått i motsatt retning, hvor pengene til bomkutt kan omdisponeres. Dette er jo stikk i strid med valgløftene som Ap tidligere har kommet med.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Norge har en lang tradisjon for bruk av bompenger til delfinansiering av veiinfrastruktur. Bompengene bidrar til å realisere utbygging av veier, bruer, tunneler og tiltak for kollektiv, sykling og gange. Bompenger i byområdene har både finansiering og trafikkregulering som formål og er et sentralt virkemiddel i bypolitikken. I bypakker er det åpnet for et mer fleksibelt takstsystem ved at takster kan varieres etter tid på døgnet og differensieres etter miljøegenskaper ved kjøretøyet.
Lokal forankring er et sentralt prinsipp ved bompengeinnkreving. Det må foreligge lokalpolitiske vedtak i aktuelle kommuner og i fylkeskommunen. Det sikrer forankring og gjør at man lokalt og regionalt også tar ansvar for bompengeinnkrevingen. Bompengeinnkreving på offentlige veier krever samtykke fra Stortinget, jf. veglova § 27. Både sentrale og lokale myndigheter har et ansvar for å finne et nivå som opprettholder legitimitet for å kreve inn bompenger.
Det har skjedd mye i byområdene når det gjelder bompengeinnkreving etter 2017. Blant annet ble det ved en lovendring i 2017 - med FrP i regjering - åpnet opp for et mer fleksibelt takstsystem i byene for å kunne bruke bompenger til å regulere trafikk, i tillegg til finansiering. Det gir mulighet for å styre trafikken slik at kapasiteten i eksisterende anlegg utnyttes bedre. Dette kan bedre miljøet, utsette behovet for nye anlegg eller kapasitetsutvidelser og gi bedre ressursutnyttelse.
Videre er det inngått byvekstavtaler mellom staten, regionale og lokale myndigheter for Bergens-området, Trondheims-området og Nord-Jæren for perioden 2019-2029. Byvekstavtalen for Oslo-området er inngått for perioden 2020-2029. Byvekstavtalene er gjensidig forpliktende avtaler mellom staten, fylkeskommuner og kommuner. Nullvekstmålet, som innebærer at all vekst i persontransport skal tas med kollektiv, sykling og gange, ligger til grunn for avtalene. Løsningene som velges skal bidra til bedre framkommelighet samlet sett, og spesielt ved å legge til rette for attraktive alternativer til privatbil. Bompenger, lokale midler og statlige midler bidrar til å finansiere prosjekter og tiltak i byvekstavtalene. Staten bidrar blant annet med midler til delfinansiering av viktige kollektivprosjekter (de såkalte 50/50-prosjektene), til riksveiprosjekter, gang- sykkel og kollektivtiltak og til stasjons- og knutepunktutvikling langs jernbanen. De statlige midlene inkluderer også tilskudd til reduserte billettpriser på kollektivtransport og belønningsmidler som kan brukes til drift av kollektivtransport.
I statsbudsjettet for 2020 ble det statlige bidraget i 50/50-prosjekter økt til 66 pst. Halvparten av det økte tilskuddet fra 50 til 66 pst. ble øremerket reduserte bompenger, og halvparten bedre kollektivtilbud etter lokal prioritering. Bruken av midlene er nærmere konkretisert i de inngåtte byvekstavtalene for det enkelte byområde. Som omtalt i Prop. 111 S (2021-2022) Nokre saker om veg, særskilde transporttiltak og transport i byområda mv., har regjeringen besluttet at den delen av tilskuddet som fram til nå har vært øremerket reduserte bompenger, kan endre formål hvis det er lokalt ønske om det. Tilskuddet kan brukes til tiltak for bedre kollektivtransport etter lokal prioritering. Dette vil gi lokale myndigheter større frihet til å bruke bompenger som et tiltak for å dempe biltrafikken, samtidig som det gir mulighet til å styrke kollektivtransporten i en krevende omstillingsperiode etter pandemien. Det særskilte tilskuddet for Nord-Jæren som kompenserer for fjerning av rushtidsavgift i bomringen, kan nå også brukes til bedre kollektivtransport hvis det er lokalt ønske om det.
Denne regjeringen vil altså ikke lengre stille et krav om at tilskudd i byvekstavtalene skal brukes til reduserte bompenger. Jeg er opptatt av at byområdene og lokale myndigheter skal kunne bruke bompenger som et virkemiddel for å kunne nå nullvekstmålet, i tillegg til at det er en viktig del av finansieringen av byvekstavtalene.