Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:2527 (2021-2022)
Innlevert: 30.06.2022
Sendt: 01.07.2022
Besvart: 07.07.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Vil regjeringa sørge for at norsk nærskipsfart ikkje har dårlegare rammevilkår enn utanlandske fartøy for å kunne ta oppdrag med massetransport?

Begrunnelse

Norske fartøy har i dag eit distansekrav på 30 nautiske mil for at dei tilsette kan motta sjømannsfradrag. Så langt eg er kjend med, har ingen andre land eit tilsvarande krav om kor langt eit skip må segle for å kunne bli omfatta av rammevilkåra.
I 2023 er det planlagt byggestart for Stad Skipstunnel. I dette prosjektet skal det flyttast ei betydeleg mengde stein og masser, anslagsvis 5,4 millionar kubikkmeter. Det aller meste av massetransporten vil skje sjøvegen. Staten v/ Kystverket har lagt opp til at så mykje av massene skal brukast i nærområdet.
Dagens reglar med distansekrav på 30 nautiske mil for norske skip for å få konkurransedyktige økonomiske rammevilkår, gjer i praksis at det er så godt som umulig for norske skip å nå opp i konkurranse om lasteoppdrag knytt til Stad Skipstunnel. Det same vil gjelde for alle andre større masseforflyttingsprosjekt langs kysten, og andre lasteoppdrag der det generelt sett er ønskjeleg at transporten skjer til sjøs i staden for på veg. Det er svært uheldig, også frå ein miljøståstad.
Skal vi nå politiske mål om å flytte transport frå veg til sjø, er dagens distansekrav på 30 nautiske mil for norske skip direkte kontraproduktivt. Distansekravet må etter underteikna sitt syn fjernast raskast råd, slik at det er mulig for norsk nærskipsfart å ta oppdrag knytt til Stad Skipstunnel og andre lasteoppdrag over kortare distansar enn 30 nautiske mil langs norskekysten.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Regjeringa ønsker å innføre krav om norske løns- og arbeidsvilkår i norske farvatn og på norsk sokkel. Ved ei innføring av krav om norske løns- og arbeidsvilkår vil slike oppdrag som representanten peiker på måtte utførast av sjøfolk med norsk løn. Dette gjeld både for norske og utanlandske reiarlag. Ei innføring av krav om norske løns- og arbeidsvilkår vil blant anna sørge for ein meir likeverdig konkurranse langs norskekysten.
Det er også allereie i dag eit krav om at det i offentlege tenestekontraktar og bygge- og anleggskontraktar ikkje skal vere dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som følgjer av gjeldande allmenngjeringsforskriftar eller landsomfattande tariffavtalar. Til dømes set Kystverket krav om løns- og arbeidsvilkår i alle kontraktar, der dette er eit krav. Det omfattar kontraktar der transport og logistikk er ein del av avtalen. Dette vil også gjelde for prosjekter som Stad skipstunnel.
Tilskotsordninga for sysselsetting av sjøfolk er eit viktig verkemiddel for å sørge for rekruttering av norske sjøfolk. I 2020 blei det utbetalt om lag 2,3 milliardar kroner gjennom ordninga. I ordninga er det krav om at sjøfolk det vert gjeve tilskot for har rett til sjømannsfrådrag. For å kunne ha rett til sjømannsfrådrag er det vidare som kjent eit krav om at ein jobbar på «skip i fart». «Skip i fart» er i forskrift til utfylling og gjennomføring av skattelova avgrensa negativt blant anna mot «skip i stasjonær virksomhet og havnetrafikk» og «annen virksomhet over begrenset fartsområde hvor utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil». Distansekravet vart innført allereie ved sjømannsskatteloven av 1947. Tilskotsordninga er meddelt til og godkjent av EFTA Surveillance Authority (ESA) med basis i statsstøtteretningslinjene, der det blant anna er krav til at støtte berre kan gjevast til maritim transport, slik dette er definert i forordning 3577/92 og 4055/86.
Forskrift og regelverk som omhandlar rett til sjømannsfrådrag er finansministerens ansvarsområde.