Begrunnelse

Det vises til at det ble gjennomført en ekstern granskning av Mattilsynets tilsynsvirksomhet i blå og grønn sektor. Her kom det frem at Mattilsynet ikke har gode nok systemer og rutiner for planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn. Det opplyses i statsbudsjettet for 2022 at Mattilsynet siden 2019 særlig prioritert å bedre kommunikasjon og kvalitet på tilsyn, og at det arbeides kontinuerlig for å styrke denne delen av virksomheten. Det er også gjennomført en organisasjonsendring ved Mattilsynets hovedkontor våren 2021.
For å ivareta kvalitetssikring i alle ledd i norsk matproduksjon er det viktig at vi har et Mattilsyn som fungerer. Det krever at Mattilsynet har den kunnskapen som trengs for å både utføre inspeksjoner, og til å følge opp og veilede de produsentene som trenger dette. De siste årene har vi imidlertid sett mange eksempler på at dette ikke er tilfellet.
I en artikkel på forskning.no 28. mai i år omtales et forskningsprosjekt om hverdagen til inspektørene i Mattilsynet. Forskerne mener at dette er blant landets mest krevende jobber, der de risikerer å få kritikk uansett hva de gjør: De får ofte kritikk for utilstrekkelig tilsyn når media har saker om dyr som lider. I andre tilfeller får de kritikk for maktmisbruk. Mye av inspektørenes arbeid avhenger av hvordan det fungerer på det mellommenneskelige planet mellom inspektør og matprodusent. En av forskerne som har bidratt til prosjektet, professor Stig S. Gezelius, mener at de beste inspektørene er veldig gode til å utøve skjønn i krevende situasjoner. Han mener at erfaringene og praksisene til de dyktigste inspektørene i større grad bør nedfelles i retningslinjene som alle inspektørene jobber etter.