Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2562 (2021-2022)
Innlevert: 02.08.2022
Sendt: 02.08.2022
Besvart: 12.08.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Hvor mange gratiskvoter har oljeselskapene mottatt det siste året og hvor stor fordel utgjør disse gratiskvotene?

Begrunnelse

Kvotepliktig sektor får mange gratiskvoter i EUs kvotesystem. SSB anslår at kvotepliktig sektor mottok gratiskvoter for 65 prosent av utslippene sine i 2020. Det at det skal koste å forurense er et viktig virkemiddel for å løse klimakrisen. Gratiskvoter er stikk i strid med prinsippet om at forurenseren skal betale.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Norge har deltatt i EUs kvotesystem gjennom EØS-avtalen siden 2008. Klimakvotesystemet regulerer de samlede CO2-utslippene fra kraftsektoren, industri og luftfart i EU/EØS. Alle virksomheter som omfattes av systemet, må hvert år levere inn én klimakvote for hvert tonn CO2-ekvivalenter de slipper ut. Hovedregelen er at kvotepliktige virksomheter må kjøpe kvoter gjennom auksjoner, men virksomhetene kan søke om å få en del av kvotene gratis. Ifølge regelverket skal 57 prosent av kvotene som utstedes totalt på EU-nivå i fase 4 av kvotesystemet (2021 – 2030) auksjoneres, mens resten av kvotene tildeles virksomheter gratis. Klimakvoteregelverket styrer tilbudssiden i markedet, og sørger for at det samlede antall kvoter tilgjengelig er i tråd med utslippsmålet. På denne måten settes det en absolutt begrensning på de samlede utslippene innenfor systemet over en gitt tidsperiode. Antallet kvoter reduseres år for år.
Gratiskvoter tildeles på bakgrunn av produserte mengder produkter og annen produksjonsaktivitet, slik at det vil lønne seg å redusere utslipp per produserte enhet. EU ønsker å unngå at enkelte kvotepliktige virksomheter flytter utenfor EUs grenser for å unngå kvotesystemet, såkalt karbonlekkasje. Av den grunn blir virksomheter som driver med aktiviteter med høye risiko for karbonlekkasje, tildelt flere gratiskvoter enn andre virksomheter. I EUs klimakvotedirektiv er det fastsatt prinsipper for hvordan EU vurderer hvilke sektorer og undersektorer som skal anses å være utsatt for karbonlekkasje.
Klimakvotedirektivet og underordnet regelverk er gjennomført i norsk rett gjennom klimakvoteloven og klimakvoteforskriften. Kvoteregelverket, inkludert bestemmelser om tildeling av vederlagsfrie kvoter, er harmonisert på EU-nivå og fastsettes etter bestemte regler. For en virksomhet kan flere tildelingsmetoder være relevante, basert på hvilke prosesser de har. Hvor mange gratiskvoter en virksomhet får avhenger av tildelingsmetoden og om de relevante prosessene er utsatt for karbonlekkasje eller ikke.
Oljeselskapene får hovedsakelig tildeling basert på energi forbrukt til produksjon av olje og gass. Fra og med fase 4 av kvotesystemet (2021-2030) er utvinning av naturgass (NACE 06.20) ikke lenger med på karbonlekkasjelisten, mens utvinning av olje (NACE 06.10) fremdeles er på listen. Dette er hovedårsaken til redusert tildeling til offshore-installasjoner fra og med 2021.
For 2021 er oljeselskapene berettiget om lag 2 500 000 gratiskvoter for kvotepliktige offshore-installasjoner. Dette utgjør 24 prosent av kvotepliktige utslipp på 10 400 000 tonn CO2 fra offshore-installasjonene. Det vil bli noen mindre justeringer i antall tildelte kvoter for 2021 på grunn av saker om tildeling som ikke er ferdig behandlet. I 2020 utgjorde andelen tildeling 46 prosent av kvotepliktige utslipp fra offshore-installasjoner. Med en kvotepris på 800 kr per tonn er kvotene som tildeles vederlagsfritt til oljeselskapene verdt om lag 2 mrd. kroner.